| dc.description.abstract | Sammendrag Denne masteroppgavens fungerer som en kulturell klasseanalyse av studenter ved Universitetet i Bergen sitt Fakultet for kunst, musikk og design. Fokuset vil ligge på hvordan studentene sitt særegne forhold til kunst og kultur kan ha en distingverende effekt mellom dem og andre studenter i samfunnet. Dermed er den overordnede problemstillingen: «Hvordan skiller studentene på UiB sitt fakultet KMD gjennom kjennskap til kultur fra andre studenter?» Som en kulturell klasseanalyse vil studien være grunnet i det sosiologiske rammeverket til Pierre Bourdieu, som blant annet forsket på ulikhet i samfunnet gjennom smak og preferanser for kunst og kultur. Analysen baserer seg på ni semistrukturerte dybdeintervjuer av studenter ved Fakultet for kunst, musikk og design. Disse bestod av tre informanter fra hvert av de tre instituttene ved fakultetet. Informantene representerer her en mulig neste generasjon av kunstnere i Norge. Gjennom deres forhold til kunst kan det forventes at studentene har noe høyere kulturell kapital, sammenlignet andre studenter i samfunnet, noe som kan være knyttet til en sterkere enn vanlig interesse for kunst og kultur. I første delen av analysen kommer det frem flere fordeler studentene hadde over den generelle befolkningen til å begynne på en kunstutdanning. Disse fordelende kommer i stor grad frem gjennom studentenes sosioøkonomiske bakgrunn. En stor overvekt av studentene kommer fra høyt utdannende middelklassefamilier. Gjennom oppdragelsen har informantene fått opplæring i musikkinstrumenter, samt deltatt i forskjellige organiserte aktiviteter etter skoletid. De har gjennom dette tidlig fått utviklet ferdigheter som kreves for å ta en kunstutdanning. De har også gjennom eksponering for musikk og kunst fått en mulighet til å oppdage deres kunstneriske interesser i en tidlig alder. I den andre delen av analysen kommer det frem en gjensidig klassifisering av kunst- og designstudentene som deler studieområde. En slik klassifisering kan bidra til å forme studentens syn på hva en kunster og designer er og hvordan de skal oppføre seg. Studentene bruker en kulturell grensedragning til å distingvere seg fra andre studenter i samfunnet. Dette gjør dem gjennom deres kunnskap om det de kaller den kunstneriske prosessen, som de bruker til å skille mellom god og dårlig kunst Det kommer frem i det siste analysekapitelet at kunststudentene ikke lengre bare konsumerer kunst fra noen få gamle sjangere. Det handler ikke lengre om hva man konsumerer, men hvordan. Dette henger sammen med den kunstneriske prosessen som studentene bruker til å skille mellom det de mener er god og dårlig kunst. Det kommer også frem tydelige forskjeller i hvordan de konsumerer forskjellige typer kunst. De kan innta forskjellige moduser, basert på typen kunst og hva de er ute etter. For eksempel viser musikerne en mer intellektuell smak for musikk, en forsiktig interesse for visuell kunst og en preferanse for reality-TV som underholdning. | |
