Cone Beam Computed Tomography and Impacted Maxillary Canines : Dose, Optimisation, and Justification

Abstract

Retinerte hjørnetenner i overkjeven som er sperret av andre tenner for å vokse ut, er den vanligste grunnen til bruk av Cone Beam Computed Tomography (CBCT) hos barn og unge. Hvis diagnostisering av de retinerte hjørnetenner mangler eller kommer sent, kan rotresorpsjon forekomme på de permanente nabo tennene. Resorpsjonene kan senere føre til behov for kjeveortopedisk behandling, kirurgiske ekstraksjoner og i noen tilfeller implantat eller andre proteseløsninger. Retinerte hjørnetenner oppdages vanligvis hos barn ved klinisk undersøkelse i kombinasjon med intraorale og panorama røntgenbilder. Når mer informasjon er nødvendig for diagnostikk og planlegging, er CBCT-undersøkelse berettiget. På grunn av råd om strålevern er det enighet om at CBCT ikke bør brukes ved førstehånds undersøkelse, men det er fortsatt ingen konsensus om hvorvidt CBCT påvirker terapiplanlegging blant klinikere.

Den ideelle radiografiske modaliteten og eksponering varierer, avhengig av den klinisk situasjonen. Når ioniserende stråling benyttes for å undersøke pasienter, må man være oppmerksom på balansen mellom fordelene for pasienten og klinikeren og risikoen ved stråling. Denne doktorgradsavhandlingen hadde som mål å vurdere belastningen ved strålingsdose for barn der retinerte hjørnetenner ble undersøkt. Avhandlingen ser også på metoder for å begrense doseeksponering ved å bruke protokoller for å optimaliserte en lav dose og begrense CBCT-undersøkelsene.

Første artikkel i avhandlingen hadde som mål å se effektiv dose ved å sammenligne todimensjonale (2D) undersøkelser (panorama og periapikale røntgenbilder) og tredimensjonale (3D) CBCT. Dosen fra 2D-undersøkelse og CBC fra to enheter (Promax3D og NewTom 5G) ble sammenlignet etter måling av doser på et antropomorft barnefantom. Dosen fra CBCT-undersøkelsen var fra 15 til 140 ganger høyere enn for de konvensjonelle 2D-undersøkelsene, avhengig av CBCT-enhet og type 2D-undersøkelse.

Andre artikkel evaluerte bildekvalitet og synlighet av anatomiske strukturer på lavdose CBCT-skanning og effekten av et støyreduksjonsfilter for vurdering av overkjevens front. Flere CBCT-protokoller (Promax3D), blant annet fire lavdoseprotokoller, ble testet på skallefantomer for å sammenligne bildekvalitet og synlighet av anatomiske strukturer som er relevante for vurdering av retinerte hjørnetenner. Tre av lavdoseprotokollene gav akseptabel diagnostisk bildekvalitet, selv om dosen ble redusert med 61 % – 77 %.

I tredje artikkel ble det undersøkt hvordan CBCT påvirker behandlingsplanen til pasienter med retinerte hjørnetenner, samt mulige kliniske og 2D-bilde markører for planlagt CBCT-bruk. For å avgjøre om CBCT var berettiget for planlegging av behandling, evaluerte og planlagt en tverrfaglig gruppe 89 kasus med retinerte hjørnetenner. Mer enn halvparten av CBCT-undersøkelsene ble vurdert som uberettiget. Planlagt behandling ble endret i 9,8 % av tilfellene. Variable målt før CBCT som predikerte behovet for ytterligere CBCT, var horisontalt plasserte hjørnetenner, strategi for ekstraksjon på permanente tenner, og bukkalt posisjonerte hjørnetenner.

Denne avhandlingen viser at, CBCT medfør høyere effektiv dose for pasienter sammenlignet med konvensjonell 2D røntgenbilder. Dosene pasienter får ved undersøkelse av retinerte hjørnetenner kan minimeres ved å 1) optimalisere protokoller for lavdose CBCT og 2) begrense bruk av CBCT til tilfeller der ytterligere 3D-informasjon er viktig for videre terapeutisk behandling.

Impacted maxillary canines are the most common reason for Cone Beam Computed Tomography (CBCT) examinations of the anterior maxilla in children and adolescents today. If impacted canines are missed or diagnosed late, root resorptions may occur on permanent adjacent incisors. In turn, these resorptions may lead to the need for further orthodontic treatment, surgical extractions, and even implants or other prosthetic solutions. Impacted canines are usually discovered in children via clinical examinations in combination with intraoral periapical radiographs and panoramic images. When more diagnostic information is needed, the next step is a CBCT examination. While regulating authorities in radiation protection agree that CBCT should not be used first-hand, there is still no consensus over whether CBCT alters therapy planning amongst clinicians.

The ideal radiographic modality and exposure parameters vary, depending on each individual clinical task. When using ionizing radiation to examine patients, attention must be paid to the balance between the benefit to the patient and clinician contra the radiation risk. This thesis aimed to assess the radiation dose burden to children examined for impacted canines and explore methods of limiting dose exposure by applying optimised low-dose protocols and by limiting CBCT examinations through a justification process performed at the therapeutic thinking level.

The first paper aimed to measure the effective dose using two-dimensional (2D) examinations (panoramic and periapical radiographs) and three-dimensional (3D) CBCT devices. 2D examination doses and CBCT doses from two devices (Promax3D and NewTom 5G) were compared after measuring organ doses on an anthropomorphic child phantom. The dose from CBCT examinations ranged from 15 to 140 times higher than conventional 2D examinations, depending on the CBCT unit and the type of 2D examination.

The second paper evaluated overall image quality and visibility of anatomic structures on low-dose CBCT scans and the effect of a noise reduction filter for assessment of the anterior maxilla. Multiple CBCT protocols (Promax3D), including four low-dose protocols, were tested on dry skull phantoms to compare overall image quality and visibility of anatomic structures pertinent to impacted canine assessment. Of the low-dose protocols, three provided acceptable diagnostic image quality while reducing the dose by 61% – 77%.

The third paper investigated how CBCT affects the treatment plan of patients with impacted canines, as well as identified possible clinical and 2D imaging markers for the justified CBCT examination at the therapeutic thinking level. To decide whether CBCT was justified for therapy planning, an interdisciplinary therapy-planning group evaluated impacted canine cases and decided treatment alternatives, first without and later in addition to diagnostic information from CBCT examinations. More than half of the CBCT examinations were considered unjustified, and the therapy plan changed in 9.8% of the cases. Variables measured prior to CBCT that predict the need for further CBCT examinations were horizontally positioned canines (OR= 10.9, p = 0.013 when compared to vertically positioned canines), when extraction strategy was involved (OR = 6.7, p = 0.006), and buccally positioned canines when compared to palatal (OR = 5.3, p = 0.047), central (OR = 25.0, p = 0.001), and distal or uncertain positions (OR =7.7, p = 0.005).

Even when optimised, CBCT examinations come at the cost of a higher radiation dose than conventional 2D images. Based on the papers comprising this thesis, patient dose burdens can be minimized when assessing impacted maxillary canines in radiosensitive paediatric patient populations by 1) optimising low-dose CBCT protocols and 2) limiting CBCT exposures to cases where additional 3D information is important for therapeutic thinking and planning.