| dc.description.abstract | Kvinner utgjør en liten andel av alle innsatte, og forskning viser at de soner under dårligere vilkår enn menn. I denne oppgaven har jeg rettet søkelyset mot det å være kvinne og innsatt, og undersøker to problemstillinger. For det første: Hvordan opplever kvinnene sine soningsforhold og -hverdag, og er det noen spesielle faktorer som virker inn på deres opplevelser? For det andre: Hvilke opplevelser, tanker og betraktninger har kvinnene rundt det å være kvinne, mor og innsatt? For å utforske dette har jeg benyttet meg av kvalitative semi-strukturerte intervju av seks innsatte ved to ulike kvinnefengsler i Norge – både på høysikkerhet og lavsikkerhet. Flere av forskningsdeltakerne hadde også erfaringer fra andre fengsler, og bidrar med summen av sine dette til et nyansert bilde av deres soningsforhold. Gjennom analysene kommer det frem variasjoner i soningsforhold og -hverdag mellom fengslene, også mellom samme sikkerhetsnivå. Videre kommer det frem at betjenter håndhever og tolker regler og rutiner i ulik grad, og dette fører til at kvinnene opplever å bli forskjellsbehandlet. Som følge av at kvinner utgjør en minoritet i fengselsbefolkningen opplever de også å bli nedprioritert i forhold til menn. Eksempelvis ses dette gjennom tidligere erfaringer med å bli ekskludert fra arbeidstilbud, fritidsaktiviteter og rusmestringsenhet ved et, nå nedlagt, blandingsfengsel. At kvinnene føler seg nedprioritert belyses også gjennom de begrensede soningsmulighetene de har – en problematikk som medfører at mange av dem soner langt fra hjemmet. Dette gjør at kvinnene opplever at deres soningshold varierer etter primært tre faktorer; hvilket fengsel de soner ved, hvem som er på jobb, og hvilket kjønn man har. I analysene finner jeg også at det for noen av kvinnene oppleves som et ekstra stigma knyttet til å være kvinne og innsatt. Innsatte utgjør en marginalisert og sårbargruppe, og har dårligere levekår enn resten av befolkningen. Forskning finner imidlertid at det knyttes enda verre oppvekst- og levekårsproblemer til kvinner. Likevel opplever noen av kvinnene at det ikke er rom i samfunnets forventninger til at også de kan havne på ‘skråplanet’ som en av deltakerne kaller det. Bildet blir ytterligere komplekst når også morsrollen trekkes inn. Analysen finner at kvinnene opplever det å være mor i fengsel ikke bare bryter med samfunnets forventninger til dem som kvinne og mor, men også til deres egne forventninger. Videre er det vanskelig å skulle «gjøre morsrollen» fra fengsel, og besøksfasilitetene oppleves som uegnet. Som følge av de nevnte begrensede soningsmuligheter soner også flere av kvinnene langt unna hjemmet, noe som umuliggjør besøk og en fysisk deltakelse i barnets liv for mange. | |
