Livet i veven - Nye perspektiver på norsk tekstilkunst i perioden 1900-1960 med utgangspunkt i Ragna Breivik

Abstract

Masteroppgaven omhandler billedveversken Ragna Breivik (1891-1965). I sin samtid var hun en av Norges mye omtalte og anerkjente billedvevkunstnere. Likevel har hun fått begrenset oppmerksomhet i kunsthistorisk sammenheng. Hun er i hovedsak fremstilt som en håndverker som fremfor alt søkte å kopiere Gerhard Munthe. Hvorvidt og på hvilke måter kan Ragna Breivik gjennom sitt kunstnerskap sies å være del av en etablert vevtradisjon i Norge? Kan Breiviks kunstneriske virke forstås annerledes om man gjør en nylesning av hennes liv og billedtepper, og tolker hennes kunst i lys av materielle og immaterielle perspektiver? Avhandlingens hovedmål er å supplere norsk kunsthistorie innen tekstilkunst fra perioden 1900-1960. Verksanalysene demonstrerer hvordan Ragna Breivik kan betraktes både som en nyskapende og original kunstner som arbeidet i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. I drøftelsen belyses hvorfor og hvordan norsk kunsthistoriografi og fortellingene som presenteres om Ragna Breivik og norsk vevkunst er noe overfladisk og mangelfullt fremstilt, samt styrt av ulike maktstrukturer. Norsk kunsthistorie skriving bør utvides både i forhold til hva den anser som kunst og hvordan den analyserer kunst. Først da kan man få et nyansert bilde av en etablert vevtradisjon i Norge.

This Master's Thesis deals with the tapestry weaver Ragna Breivik (1891-1965). She was a rewarded and one of Norway's much mentioned and recognized tapestry artists. However, she has received limited attention and description in art historical context, where she is often portrayed as a weaver who above all copied the artist Gerhard Munthe. To what extent and in what ways can Ragna Breivik through her artistry be said to be part of an established weaving tradition in Norway? Is it possible that Breivik's artistic work can be read differently if one makes a new reading of her life and tapestries, and interprets her art in the light of material and immaterial perspectives? The purpose of the thesis is to supplement the Norwegian art history within textile art from the period 1900-1960. The analyses demonstrates how Ragna Breivik can be said to be both an innovative and original artist who worked in the tension between tradition and renewal. The discussion sheds light on how Norwegian art historiography and the narratives about Ragna Breivik and Norwegian textile art are presented. Furthermore, how they appear to be somewhat superficial. Such portrayals seem to be deficiently produced and presented as well as governed by different power structures. The writing of Norwegian art history should be expanded both in relation to what it considers to be art and how it analyses art. Only then you can get a nuanced picture of an established weaving tradition in Norway.