«Evig skapings-gir og sfæresong»: Nattmotivets betydning i tre dikt av Olav Nygard

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan den norske dikteren Olav Nygards benytter seg av natten som motiv i sin diktning. Dette gjør den ved å presentere lesninger av tre dikt hvor natten figurerer som motiv. De tre diktene som blir lest er «Velkoma, natt», «No reiser kvelden seg» og «Eg ror meg heim», og lesningene fokuserer på diktenes bildespråk, hvordan de forholder seg til den litterære kanon, og hva de dypest sett uttrykker. Oppgaven har funnet at fellesnevneren for alle de tre diktene er at de tematiserer poetisk skapelse, og at nattmotivet har en sentral rolle i denne tematiseringen – enten ved at natten selv fungerer som en kreativ kraft, ved at den går inn i en større dialektikk, eller ved at den fungerer som kilde til mystiske åpenbaringer som en dikterinstans kan oversette å videreformidle til sine lesere i form av poesi. Videre antyder denne oppgaven det diktersynet som kommer til uttrykk gjennom disse kjensgjerningene kan spores tilbake til den opphavelige romantikken og dens syn på dikterrollen, samt mystikkens tenkning. Oppgaven forfekter ikke en bestemt litteraturteoretisk posisjon, men benytter seg av ulike teorier for å belyse ulike sider ved diktene. Blant de teoretiske bidragene som det dras veksel på finner vi Jonathan Cullers teori om apostrofen, Harold Blooms teori om innflytelsesangsten, Paul de Mans tanker vedrørende antropomorfismen, og Percy Bysshe Shelleys syn på dikterrollen slik det kommer til uttrykk gjennom essayet «A Defence of Poetry».

This MA thesis purports to show how the Norwegian poet Olav Nygard makes use of the night as a motif in his poetry, and furthermore to explore the meaning of the motif as it relates to his poetry. It goes about this by presenting readings of three poems in which the night is used as a motif. The three poems which are analyzed are «Velkoma, natt», «No reiser kvelden seg» and «Eg ror meg heim». Special consideration has been paid to the imagery of these poems, how this imagery relates to the existing literary canon, and what these images actually express. The thesis has found that the common denominator in all of the poems that I have analysed, is that they all thematize poetic creation. Furthermore they propose that the night-motif is central to the act of poetic creation – either by working as a creative force itself, by being included in a larger dialectic, or by functioning as the focal point for witnessing mystical events which are then translated into poetry. It further implies that Nygard’s use of the motif is beholden to the Romantic movement and it’s view of the poet, as well as the mystic tradition. The thesis does not contain any overarching theoretical arc, but makes use of insights from a wide array of different of different theories, such as Jonathan Culler’s theory regarding apostrophe, Harold Bloom’s anxiety of influence, Paul de Man’s thoughts on anthropomorphism as a trope, and Percy Bysshe Shelley’s view of the poet as presented in his essay «A Defence of Poetry».