Hvilke risikofaktorer er assosiert med stressfrakturer i tibia hos løpere?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3045575Utgivelsesdato
2022-11-18Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master theses [141]
Sammendrag
Sammendrag Bakgrunn For profesjonelle og rekreasjonsløpere er stressfraktur en av de vanligste belastningsskadene og står for 15-20 % av alle muskel- og skjelettskader i underekstremitetene. Omtrent 50 % av alle stressfrakturer er i tibia. Mye av forskningen på stressfrakturer er gjort på militærrekrutter i forsvaret ved tverrsnittstudier, og få studier er gjort på løpere på høyt nivå. Hensikt Formålet med denne systematiske litteraturstudien er å identifisere risikofaktorer for stressfraktur hos løpere. Metode Kohortstudier med minst ni måneder oppfølgning bestående av deltakere i alderen 15-65 år som løp ≥ 30 km/uke ble inkludert. Resultater Søket ble gjennomført i PubMed 13. juli 2022. Søket ga 205 treff, der fem artikler tilfredsstilte inklusjon- og eksklusjonskriteriene. Det var to studier som undersøkte biomekaniske faktorer og tre studier som undersøkte eksterne faktorer. Konklusjon Det konkluderes med at enkelte risikofaktorer som: lav beinmineraltetthet (1.075 (0.082). P-verdi<0.001); Body mass index (BMI) < 21 (2.428 (0.992 to 5.941); redusert Straight Leg Raise (SLR) hos menn (p<0.05); og biomekaniske faktorer som peak hip adduction (HADD), free moment (FN) og peak rearfoot eversion (RFEV) (Odds ratio 1.29, 1.37 and 1.18) gir signifikant økt risiko for stressfraktur. Studien fikk ikke belyst sammenhengen mellom treningsdistanse og løpshastighet opp mot stressfrakturer. Det mangler gode målemetoder for å få kartlagt biomekaniske faktorer og treningsbelastning, noe som blir viktig i fremtiden.