Betydningen av folkehelseloven i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller. Et kvalitativt studie av nasjonale myndigheters erfaring av virkningene til folkehelseloven i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller.

Abstract

Bakgrunn: Selv om den norske befolkningen har god helse, er det ulikheter i hvordan helsen fordeler seg blant ulike grupper i samfunnet. Politiseringen av arbeidet med å redusere sosiale ulikheter i helse startet i begynnelsen av 2000-tallet. Senere ble temaet løftet opp og forankret i folkehelseloven, som trådte i kraft 1.januar 2012. Folkehelseloven bygger på prinsippet om «helse i alt vi gjør». Prinsippet omhandler ivaretagelse av helse og hvordan helsen fordeler seg i politiske beslutningsprosesser i alle sektorer og på alle forvaltningsnivå.

Hensikt og problemstilling: Denne studien har undersøkt folkehelselovens virkning i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller. Hensikten var å bedre forstå og fremskaffe kunnskap om folkehelselovens virkning i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller, sentrert rundt sentralforvaltningens folkehelsearbeid.

Metode: Metoden for undersøkelsen var en kvalitativ case-studie. Primærkilden av datatilfanget var intervjuer med sentralforvaltningens ansatte.

Resultat og konklusjon: Studien indikerte at folkehelseloven har tilrettelagt for en vertikal integrering av arbeidet med å redusere sosiale ulikheter gjennom de ulike forvaltningsnivåene, men mye av arbeidet er opp til kommunene selv. Det var også antydninger for at folkehelseloven har bidratt til vedvarende vektlegging av arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller, gjennom forankring av nasjonale forpliktelser og det sektorovergripende samfunnsansvaret. Men det synes også indikasjoner for at folkehelselovens intensjoner om «helse i alt vi gjør» møter utfordringer grunnet manglende ivaretagelse av helsehensynet i sentralforvaltningens politikkutforming. Nøkkelord Helse i alt vi gjør, folkehelse, helsefremmende arbeid, folkehelseloven, helsevennlig politikk, sosiale ulikheter i helse, sosiale determinanter i helse.

Background: Although the Norwegian population has good health, there are differences in how health is distributed amongst different groups in society. The reduction of social inequity in health was put on the political agenda in the early 2000s. Later, the theme was legally anchored in the Public Health Act, put into effect 1. January 2012. The Public Health Act is based on the principle “Health in all policies”. This concerns the consideration of health in political decision-making in all sectors at all levels of administration.

Aim: The aim of this study was to investigate the effect the implementation of the Public Health Act has had on the reduction of social inequity in health. Particular attention was paid to the National public health policy.

Method: This thesis was a qualitative case study. Interviews was the main method for data collection.

Results and conclusion: This study indicates that the Public Health Act has contributed to adaptation of efforts to reduce social inequity at all administrative levels of government. Still, because of their independent role, much of the implementation is dependent on priorities in the municipalities. Furthermore, the Public Health Act has possibly contributed to sustained emphasis through anchoring national obligations and social responsibilities. However, there are also indications that the Public Health Act intention for “health in all policies” meets challenges due to lack of health considerations within central government policymaking.