Den forargelige fruen – En tolkning av John Gabriel Borkman (1896) i lys av Wilton som allegorisk karakter.

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg bifiguren fru Fanny Wilton i skuespillet John Gabriel Borkman (1896) av Henrik Ibsen. Det er mange uklarheter knyttet til denne rike tretti år og noe gamle Fanny Wilton, som muligens er gift, eller skilt eller forlatt – eller enkefrue. Hun er av Ibsens mest uutgrunnelige kvinneskikkelser, og et helt spekter av lesninger foreligger i samtidsresepsjonen og forskningen, der fortolkerne ikke klarer å enes om hun er en heks, en feministisk frigjører – eller noe helt annet. Hun fremstår på den ene siden som en positiv skikkelse som frigjør stykkets ungdommer – Erhart og Frida – fra dysfunksjonelle familieforhold og fastlåste konvensjoner, men på den andre siden kan det virke som om hun drar dem begge ut i fordervelse da hun i sin siste replikk kommer med en hedonistisk innrømmelse: Hun tar dem med seg til utlandet hvor de skal leve i et erotisk trekantforhold. Fru Fanny Wilton fremstår altså som en grunnleggende selvmotsigende og paradoksal karakter. I oppgaven forsøker jeg først å identifisere punktene som skaper fortolkningsproblemet der jeg henvender meg til både samtidsresepsjonen og den store forskningshistorien for å søke svar. Det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen er delt i to. Med inspirasjon fra den middelalderske kvadrigatradisjonen etablerer jeg først en forståelse av tre ulike tekstlige nivåer – det konkrete planet, symbolplanet og det allegoriske dybdeplanet. I forlengelsen av denne inndelingen blir også den realistiske, symbolske og allegoriske karakteren definert. Her støtter jeg meg hovedsakelig til Samuel Taylor Coleridges (1772-1834) forståelse av symbolet og allegorien, men hvor også Johann Wolfgang Goethes (1749-1832) symbolforståelse vil få en betydning. Fortolkningshistorien blir videre kategorisert ut ifra om Wilton har blitt forstått som en realistisk, symbolsk eller allegorisk karakter, der hovedspørsmålet som diskuteres er om noen har løst fortolkningsproblemet knyttet til Wilton-karakteren. I del to av teorikapittelet redegjør jeg videre for en allegorisk prosess, der det mer inngående legges frem kriterier som er gjeldende for denne oppgavens forståelse av en allegorisk karakter. I fjerde delen av oppgaven operasjonaliserer jeg denne prosessen ved å peke på -og identifiserer tegn i teksten som kan underbygge mitt postulat om at Wilton må forstås som en allegorisk karakter. Til slutt gjør jeg en lesning av John Gabriel Borkman-stykket i lys av Wilton som personifiseringen av Erhart-karakterens eroskrefter. Ved å gjøre denne allegoriske forvandlingen av Fanny Wilton, eksponeres det frem et allegorisk plan, og vi får to parallelle fabler presentert på en og samme tid: På det konkrete planet blir vi, som jeg skrev innledningsvis, vitne til at Wilton-Erhart-Frida-konstellasjonen reiser ut i et dekadent trekantforhold. I allegoriens univers derimot, eksponeres det frem en romantisk kjærlighetshistorie mellom de unge karakterene, Erhart Borkman og Frida Foldal. De rette får hverandre, kjærligheten seirer – og fortolkningsproblemet løses.

This master's thesis examines the secondary character of Mrs. Fanny Wilton in the play John Gabriel Borkman (1896) by Henrik Ibsen. There are many uncertainties surrounding the wealthy thirty (and some)-years-old Mrs. Wilton, who may be married, divorced, or widowed. She is one of Ibsen's most enigmatic female characters, and a wide range of interpretations exist in contemporary receptions and research, where interpreters are unable to agree on whether she is a witch, a feminist liberator, or something else entirely. On one hand, she appears as a positive character who frees the play's young people – Erhart and Frida – from dysfunctional family relationships and entrenched conventions, but on the other hand, it seems as if she leads them both into corruption with her final admission: she takes them abroad to live in an erotic triangular relationship. Thus, Mrs. Fanny Wilton appears as a fundamentally self-contradictory and paradoxical character. The thesis first attempts to identify the points that create the interpretive problem by looking at both contemporary receptions and the broader research history to seek answers. The theoretical basis for the investigation is divided into two parts. With inspiration from the medieval quadriga tradition, I establish an understanding of three different textual levels – the concrete level, the symbolic level, and the allegorical level. Following this division, the realistic, symbolic, and allegorical character are also defined. I mainly rely on Samuel Taylor Coleridge's (1772-1834) understanding of symbol and allegory, but Johann Wolfgang Goethe's (1749-1832) understanding of symbol also plays a role. The interpretation history is further categorized based on whether Wilton has been understood as a realistic, symbolic, or allegorical character, with the main question being whether anyone has resolved the interpretive problem related to the Wilton character. In the second part of the theoretical chapter, I further explain an allegorical process, where criteria applicable to this thesis's understanding of an allegorical character are presented in more detail. In the fourth part of the thesis, I operationalize this process by pointing out and identifying signs in the text that can support my postulate that Wilton must be understood as an allegorical character. Finally, I make a reading of the play John Gabriel Borkman in light of Wilton as the personification of Erhart's erotic powers. By making this allegorical transformation of Fanny Wilton, an allegorical level is exposed, and we get two parallel fables presented at the same time: On the concrete level, as I said at the beginning, we witness the Wilton-Erhart-Frida constellation traveling into a decadent triangular relationship. In the universe of allegory, however, a romantic love story between the young characters, Erhart Borkman and Frida Foldal is exposed. The right ones get together, love prevails, and the interpretive problem is solved.