Rekkefølgekrav i reguleringsplanen som virkemiddel for å sikre en bærekraftig utbygging

Abstract

Arealplanlegging i kommunen er viktig for å sikre gode løsninger i utbyggingsområder tilpasset klima- og miljøutfordringene vi står ovenfor. Rekkefølgebestemmelser i pbl. § 12-7 nr. 10 gir anledning til detaljstyring i reguleringsplaner, og kan være et egnet virkemiddel for å oppnå målsettingen om en "bærekraftig utvikling", jf. pbl. § 1-1 første ledd. Kan eksempelvis kommunene vedta rekkefølgebestemmelser om etablering av lukkede fordrøyningsanlegg for håndtering av økt overvann, eller fjernvarmesentraler for å redusere klimagassutslipp? Avhandlingen tar sikte på en avklaring av hvilke konkrete miljø- og klimatiltak som kan hjemles i bestemmelsen. Det er imidlertid ikke fritt frem å benytte rekkefølgekrav til å sikre bærekraftige utbygginger. Eiendoms- og utviklingsrettet står sterkt i Norge, og utbyggerne er naturligvis negative til opplevd press om å påta seg opparbeidelse og/eller finansiering av offentlig infrastruktur. I HR-2021-953-A (Mortensrud) ble det endelig fastlagt at rekkefølgekrav ikke kan benyttes for å omgå skrankene for innholdet i utbyggingsavtaler etter pbl. § 17-3 tredje ledd, hvoretter det må foreligge en "relevant og nær sammenheng mellom tiltaket og utbyggingsprosjektet". I dommen åpner flertallet for å ta i betraktninger "sumvirkninger" i utbyggingsområdet. Det tas imidlertid ikke direkte stilling til om klima- og miljøpåvirkningen fra utbyggingen står sentralt i vurderingen, og problemstillingen behandles nærmere i avhandlingen.