Effects of autonomy and control on student motivation and functioning in higher education

Abstract

I høyere utdanning er det viktig å tilby en mulighet for utvikling, vekst, læring og velvære for studenter. En essensiell komponent av et vellykket læringsmiljø er at studenter føler seg motiverte. Ved å bruke Selvbestemmelsesteori som et teoretisk rammeverk undersøker jeg hvordan todelingen av autonomi og kontroll henger sammen med autonom motivasjon, og hvordan autonom motivasjon relateres til ulike aspekt knyttet til psykologisk funksjon hos studenter. Avhandlingen er bygget på tre ulike studier. Den første studien benytter et tverrsnittstudie til å undersøke hvordan autonomistøtte og -hindring er knyttet til innsatsvilje, engasjement, læring og vitalitet hos realfagstudenter i høyere utdanninger. Resultater fra Structural Equal Modelling-analyse indikerer at opplevelser av autonomistøtte predikerer autonom motivasjon og igjen engasjement, innsatsvilje og læring, mens autonomihindring er negativt tilknyttet de samme variablene. Den andre studien består av et gruppeeksperiment utført i et introduksjonskurs i statistikk for universitetsstudenter. Studenter skulle løse enten et generisk oppgavesett (hvor oppgavene var basert på et datasett om dart-scoringer) eller et relevant oppgavesett (hvor oppgavene var basert på ekte forskningsdata om global oppvarming). Hypotesen var at den eksperimentelle gruppen (relevant datasett) ville oppleve øvelsen som mer autonomistøttende enn kontrollgruppen (generisk datasett). Resultater viser at studenter i kontrollgruppen opplevde en økning i negative emosjoner i løpet av øvelsen, og en reduksjon i positive emosjoner. Det ble ikke målt noen endringer i den eksperimentelle gruppen. En stimodell viste signifikante relasjoner mellom hvilket oppgavesett studentene mottok og motivasjon. Den siste studien brukte gjentatte målinger til å undersøke det todelte autonomibehovet blant studenter i høyere utdanning, og hvordan de underliggende komponentene påvirker verdisyn på faginnhold, interesse og vitalitet. Resultater basert på blandede modell-analyser indikerer at tilfredsstillelse av det grunnleggende autonomibehovet predikerer vitalitet, interesse, og verdisyn, mens autonomifrustrasjon var negativt relatert til de samme utfallsvariablene. Studiene peker på at det er viktig med en autonomistøttende utdanningskontekst for studenter. Ved å anerkjenne de underliggende prosessene som påvirker studentmotivasjon kan undervisere forsterke mer autonome former for motivasjon som igjen kan øke læringsutbytte, engasjement og velvære hos studenter. Resultatene fra disse studiene gir et bidrag om hva som påvirker studentmotivasjon og fungering, og de varierte metodikkene i studiene gir et solid grunnlag for validiteten i de overordnede funnene.

Central to higher education is providing a nurturing ground for development, growth, learning, and well-being for students. A principal component of a successful learning environment for students entails the experience of feeling motivated. Using Self-Determination Theory as a framework, this thesis investigates how the dichotomy of autonomy and control relates to autonomous motivation, and how autonomous motivation relates to student functioning. The investigation is conducted through three independent studies. In the first study, a cross-sectional design was employed to investigate how autonomy support and thwarting relates to effort, engagement, learning, and vitality in higher education STEM students. Using structural equation modelling, results suggests that the experience of autonomy support positively predicts autonomous motivation and in turn engagement, effort, and learning, whereas autonomy thwarting negatively relates to the same outcome variables. In the second study, a randomized experiment was conducted in an introductory statistics course for university students. Students were given either a generic exercise set (where the assignments were based on a provided data set of dart scores) or a relevant exercise set (where the assignments were based on real research data regarding global warming), where it was hypothesized that the experimental group (i.e., the relevant data set) would be perceived as more autonomy supportive than the control group (i.e., the generic data set). Using a pre- and post-test measuring emotional affect it was found that the control group experienced a decrease in positive affect and an increase in negative affect during the assignment, while the experimental group remained unchanged. Finally, a path model showed significant relationships between the exercise type and student motivation and vitality. The final study utilized multiple real-time assessments to investigate the dichotomous relationship of perceived autonomy need satisfaction and frustration among higher education students, and how these components underpin perceived value, interest, and vitality. Using linear mixed effects models, results indicate that the satisfaction of the need for autonomy positively predicted vitality, situational interest, and perceived value, whereas autonomy need frustration was negatively related to the same outcome variables. To conclude, the studies highlight the importance of providing an autonomy supportive educational context for students. By acknowledging and taking the underlying processes that affect student motivation into account, teachers and instructors can promote autonomous forms of motivation which can increase learning, persistence, engagement, and vitality in students. The results from these studies further expand upon the knowledge as to what affects student motivation and functioning, and the diversity of the methodological approaches to the different studies provides strong support for the validity of the overall hypotheses.