Rituell reproduksjon av buekorps: klasse, kjønn og materialitet

Abstract

I denne oppgåva vil eg sjå nærare på buekorps, ein bevegelse som blei starta på 1800-talet av ungdom, og som fortsatt er eit fenomen i Bergen i dag. Eg vil fokusere på buekorpsa opp mot rituale, og vil då komme inn på ulike tema som strøk, kjønn, klasse og materialitet. Alt dette vil vere med å kaste lys over ei utforsking i korleis buekorpsa har klart å overleve fram til i dag, og korleis dei blir reproduserte vidare. Ved observasjon, gode samtalar og deltaking på ulike buekorpsarrangement, har eg fått eit innblikk i korleis buekorpsa arbeider i dag med å ta vare på denne tradisjonen, og korleis dei bringer denne vidare, både ved å utvikle seg, samstundes som dei held på dei gamle tradisjonane. Dette kan ein til dømes sjå ved at samstundes som buekorpsa held på dei tradisjonelle rituala som uniform, marsjar og hierarki, fornyar dei seg ved å opne opp for at jenter kan vere med, samt i større grad viske vekk klasseskilnadane i samfunnet. I denne oppgåva vil eg difor argumentere for korleis dei tre dimensjonane kjønn, klasse og materialitet kjem til uttrykk, og er med på å reprodusere buekorpsa i dagens bybilete. Her kjem eg mellom anna inn på korleis kjønn og likestillinga har endra seg gjennom tida då buekorpsa har eksistert. Eg vil også sjå nærare på klasseskiljet som var i samfunnet tidlegare, men som buekorpsa også utøver til ein viss grad også i dag. Det materielle synet vil eg komme nærare tilbake til i slutten av oppgåva, og vise til korleis verdi blir ivaretatt i buekorpsa, men også i Bergenskulturen. Dette leier fram til mine hovudfunn i studien, kor ein kan sjå korleis buekorpsa står i spenninga mellom det tradisjonelle og det moderne, i eit meir og meir modernisert samfunn. Buekorpsa har ei viktig rolle som tradisjonsberar i Bergen, samstundes som dei skal fornye og utvikle seg i takt med samfunnet.