Konsesjonssystemet i den norske oppdrettsnæringen – en analyse av eksternaliteter

Abstract

Den betydelige veksten i oppdrettsnæringen i Norge siden 1970-tallet har blant annet resultert i økte bekymringer angående næringens miljøpåvirkning. Som et forsøk på å dempe miljøeffektene av produksjon har norske myndigheter implementert en rekke tiltak. Innføringen av konsesjonssystemet i 1973 gjorde oppdrettsnæringen til en tillatelsesbasert næring. Videre ble trafikklyssystemet innført i 2017, som er et kapasitetsjusterende tiltak som avgjør hvorvidt oppdrettsprodusenter får øke, må minske eller kan fortsette dagens produksjonsvolum. Fargekodingen i trafikklyssystemet baseres på produsentenes miljøstatus, hvor luseindusert dødelighet blant villaks ble valgt som eneste miljøindikator. Problematikken knyttet til lakselus har vært et vedvarende problem siden oppdrettsnæringens fremvekst. På bakgrunn av dette har jeg formulert følgende problemstilling: I hvilken grad kan en økning i produksjonen medføre økte negative eksterne effekter i oppdrettsnæringen? Nærmere bestemt, er det en sammenheng mellom tildeling av produksjonskapasitet og gjennomsnittlig antall lus per fisk? For å belyse problemstillingen har jeg utført en empirisk analyse basert på paneldata. Datagrunnlaget for analysen er innhentet fra Barents Watch og Fiskeridirektoratet. Perioden som analyseres omfatter årene 2012-2022 og gjelder 13 produksjonsområder langs norskekysten. Hovedfunnene i oppgaven er todelt. Analysens resultat indikerer en positiv sammenheng mellom økt produksjonskapasitet i et gjennomsnittlig produksjonsområde og gjennomsnittlig antall lus per fisk året etter. Når modellen hensyntar både total tildelt produksjonskapasitet og innføringen av trafikklyssystemet øker den overordnede estimerte effekten, samt finner jeg at effekten er større i perioden før relativt til perioden etter innføringen av systemet. Analysen gir altså en indikasjon på en potensiell positiv sammenheng. Resultatene kan imidlertid ikke gis en kausal tolkning, blant annet grunnet begrensninger i anvendt datasett. Ytterligere analyser basert på alternative metodikker vil derfor være nødvendig før det kan trekkes absolutte konklusjoner.