Kontaktpersoner sine erfaringer med oppfølging av fosterhjem

Abstract

Fosterhjem er det mest vanlige og foretrukne plasseringstiltaket dersom barn og unge skal bo utenfor hjemmet. Når barnet har blitt plassert i kommunalt fosterhjem, har Bufetat og barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvaret for å følge opp fosterbarnet og fosterforeldrene. Hyppigheten, formen og kvaliteten på oppfølging av fosterhjem kan likevel variere fra kommune til kommune. Det har blant annet blitt oppdaget mangler på systematisk kartlegging av fosterforeldrene sine behov for oppfølging, og varierende innhold i oppfølgingen fra kontaktpersoner. Problemstillingen i masterprosjektet setter søkelys på hvordan kontaktpersoner selv erfarer kvaliteten på oppfølgingsarbeidet, og hvordan de spesifikt opplever bruken av det strukturerte oppfølgingsprogrammet «En god start» til fosterforeldre. Forskningsspørsmålet er: «Hvilke erfaringer har kontaktpersoner med strukturerte oppfølgingsprogram i fosterhjemsarbeid?» Masterprosjektet har benyttet kvalitative forskningsmetoder med et fenomenologisk-hermeneutisk design. Studien er basert på fem fokusgruppeintervju, med totalt elleve informanter som har tatt i bruk oppfølgingsprogrammet «En god start». Tematisk analyse ble brukt som metode i analysen av datamaterialet. I analysen kommer det frem at oppfølgingsprogrammet «En god start» skaper trygghet og støtte for kontaktpersonene i deres rolle med oppfølging. Videre tyder det på at et strukturert oppfølgingsprogram bidrar til å i større grad sikre system, skape forutsigbarhet og øke kvaliteten i oppfølgingsarbeidet. Kontaktpersoner opplever at programmet fører til bedre ivaretakelse av fosterfamilier, samt at oppfølgingen bidrar til å forebygge utfordringer og unngå brannslukkinger i fosterhjemmene. Samlet sett tyder funnene på at det strukturerte oppfølgingsprogrammet styrker kontaktpersonene sitt oppfølgingsarbeid.