Complexity-based Ordering of Suffixes in Norwegian

Abstract

Denne studien undersøker bruken av 18 avledningssuffikser i norsk bokmål, og har som mål å replikere studien gjort av Hay and Plag (2004). Studien deres forsøkte å forklare hvordan restriksjoner på affikskombinasjoner bestemmes av såkalt kompleksitetsbasert sortering. Den viser at et suffiks har større sannsynlighet for å plasseres etter et annet suffiks hvis det er mer produktivt (i stand til å produsere nye ord) og mer parserbart (lettere for en språkbruker å separere fra baseordet sitt). På samme måte har jeg brukt korpusmateriale til å finne ut hvilke kombinasjoner av to suffikser som finnes i norsk. Deretter har jeg brukt korpus til å samle informasjon om suffiksenes produktivitet og parserbarhet. Produktivitet måles ved å sammenligne proporsjonen av hapaxer (ord som kun dukker opp én gang i et korpus) med det totale antallet ting som inneholder nevnt suffiks. Parserbarhet måles ved å sammenligne frekvensen av avledninger med frekvensen av baseord (f.eks. ærlighet og ærlig), som viser hvor sannsynlig det er at en språkbruker oppfatter dem som enkelte ord istedenfor et baseord med et suffiks. Suffikskombinasjoner ble organisert i et hierarki basert på hvilke suffikser som kan opptre etter andre. Resultatene viser at i motsetning til i engelsk kan noen kombinasjoner også opptre i motsatt rekkefølge, og affikser kan derfor ikke organiseres i et like strengt hierarki som i engelsk. Resultatene viser også en korrelasjon mellom produktivitet og parserbarhet, dvs. at et produktivt suffiks også har lettere for å separeres fra baseordet sitt. Vi ser også en viss sammenheng mellom disse to faktorene og suffikshierarkiet. Selv om det er vanskelig å si hvor mye dette henger sammen, er det tydelig at mange av de fleksible suffiksene som kan plasseres etter andre også er mer produktive og parserbare.