Hjelpearbeid til og fra Norge: Samarbeid og forhold mellom UNRRA og Norge i årene 1943–1948.

Abstract

I løpet av og umiddelbart etter andre verdenskrig, var det et tydelig internasjonalt engasjement mot å gjenreise og bygge opp igjen de okkuperte landene etter deres frigjøring. En av organisasjonene som jobbet mot dette målet var UNRRA – United Nations Relief and Rehabilitation Administration. I november 1943 signerte 44 land en avtale om opprettelse av organisasjonen med mål om å koordinere distribusjonen av mat og medisinsk nødhjelp til krigens ofre. Et av landene som signerte avtalen var Norge. Denne masteroppgaven vil belyse forholdet og samarbeidet mellom Norge og UNRRA. Dette spesifikke forholdet er interessant ikke bare fordi Norge var en okkupert stat under andre verdenskrig, men regjeringen bestod gjennom å være i eksil i London. Dette satte Norge i en unik posisjon når det gjaldt forholdet til UNRRA, noe som enda ikke har blitt utforsket i historisk forskning. Formålet med denne masteroppgaven har vært å utivde forskningen om UNRRA og å fylle inn tomrommene der det har vært ubesvarte spørsmål fra tidligere forskning. Spørsmål som "hvordan så samarbeidet med de ulike landene ut?" og "på hvilken måte bidro Norge spesielt i organisasjonen?". I tillegg til dette har jeg funnet det interessant å undersøke hvordan samarbeidet påvirket Norge i positiv retning, og hvilke positive konsekvenser det eventuelt hadde for UNRRA. I konklusjonen av oppgaven vil jeg argumentere for at det var flest positive konsekvenser for Norge, fremfor hvor mange positive konsekvenser det hadde for UNRRA selv. For å undersøke dette temaet har min hovedkilde for informasjon vært primærkilder som befinner seg i Riksarkivet i Oslo. Her har jeg tilbragt timevis med å lese gjennom korrespondanse mellom UNRRAs administrasjon og norske myndigheter, i tillegg til mengder av dokumentasjon av handel og displaced persons. Dette har ført til at dokumentanalyse i et kvalitativt perspektiv har vært min hovedsakelige metode for forskning. Analysen vil vise hvordan forholdet mellom Norge og UNRRA utviklet seg gjennom årene av krigen, og hvordan det endret seg etter landets frigjøring i 1945. Dette viser seg gjennom tre spesifikke forskningsområder: administrasjonen til organisasjonen, spesifikt i og med Norge, områder som involverer handel samt organisasjonens arbeid med displaced persons i løpet av og etter krigen. Analysen av disse tre forskningsområdene har bidratt til å utvide forskningen om UNRRA selv, og åpenbart hvordan den fungerte i samarbeid med sine grunnleggende land.

During and immediately after the Second World War, there was an international engagement towards uplifting and rebuilding the occupied countries after their liberation. One of the organizations that worked towards this goal was UNRRA – United Nations Relief and Rehabilitation Administration. In November 1943, 44 countries signed an agreement to create this organization in purpose of coordinating distribution of food and medical aid to the victims of the war. One of these signing countries were Norway. This thesis will shed light on the relationship between Norway and UNRRA. This specific relationship is interesting because not only were Norway an occupied state during the Second World War, its government also remained in charge because it was in exile in London. This put Norway in a unique position regarding its relationship with UNRRA, which is yet to be explored in historical research. The purpose of this thesis has been to add to the research on UNRRA and fill in the blanks where there has been left unanswered questions in the past. Questions such as "what did the collaboration with the specific member countries look like?" and "in what way did Norway particularly contribute to the organization?". In addition to that, I have found it interesting to discuss whether this relationship mostly benefited Norway, or if it was equally beneficial for both parts. In the conclusion of the thesis, I argue that it was in fact most beneficial for Norway, in the end. To investigate this topic, my main source of information has been primary sources found in the Norwegian national archives in Oslo. Here I have spent hours reading through correspondence between UNRRAs administration and Norwegian authorities, in addition to amounts of Norwegian documentation of trade and displaced persons. This has led to a qualitative analysis of these sources being the main method of research. The analysis will show how the relationship between Norway and UNRRA unfolded throughout the years of the Second World War, and how it changed after the country's liberation in 1945. This will be shown through the lens of three distinguished research topics: the administration of the organization, particularly in and with Norway, measures regarding the fostering of trade and the organization's work with displaced persons during and after the war. The analysis of these three research areas has contributed to expand the research on UNRRA itself, and obviously how it worked in cooperation with its founding countries.