«Jag tycker du borde ha blifvit karl; det skulle passat dig så bra». Kjønn og seksualitet i Victoria Benedictssons Pengar og Amalie Skrams Constance Ring

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan kjønn og seksualitet blir fremstilt i Victoria Benedictssons Pengar (1885) og Amalie Skrams Constance Ring (1885). Jeg har gjort dette ved hjelp av forskningsspørsmålene mine: 1. Hvordan fremstilles kvinnelighet og mannlighet i romanen og 2. Hvordan diskuteres ekteskap og prostitusjon i romanen? Disse vel undersøkte romanene har ikke tidligere vært gjenstand for en fordypende sammenligning, til tross for at de kom ut samme år og var en del av den samme nordiske sedelighetsdebatten. Jeg har løftet fram nye aspekter av fremstillingen av kvinnelighet, mannlighet, ekteskap og prostitusjon i romanene. Oppgavens teoretiske rammeverk er queerteori og historisk forskning om maskulinitet, nærmere bestemt Judith Butlers teori om kjønn, og David Tjeders og Claes Ekenstams historiske maskulinitetsforskning. Gjennom romanene løfter Benedictsson og Skram fram ulike aspekter ved kjønn og seksualitet, og sammenligningen min har vist hvordan de to romanene har oppsiktsvekkende mange likheter i hvordan kjønn, herunder kvinnelighet og mannlighet, blir skrevet, og hvordan ekteskap og prostitusjon diskuteres. Analysen min viser hvordan blandingen av en mann og et barn går igjen i hvordan hovedkarakterene Selma og Constance fremfører kjønn, og at de har flere likheter under overflaten enn det virker som ved første øyekast. I romanene blir det også portrettet flere arbeiderklassekvinner; husholdersken til Kristersson i Pengar, og Alette, Kristine og Emma i Constance Ring. Ved fremstillingen av disse kvinnene, kommer romanene med en tydelig kritikk hvordan overklassemenn utnytter kvinner fra arbeiderklassen. Flere av de mannlige karakterene i romanene kan kategoriseres ut fra David Tjeders anvendelse av George L. Mosses teoretiske begrep «mottyper», nærmere bestemt drankeren og forføreren. Dette viser hvordan Benedictsson og Skram bruker disse mottypene for å argumentere for kvinnefrigjøring, og for å rette en kritikk mot det patriarkalske samfunnet. Både Selma og Constance oppfatter ekteskapet sitt som en transaksjon mellom kropp og økonom, og det borgerlige ekteskapet sidestilles altså med prostitusjon. En svært sentral forskjell mellom dem er imidlertid at mens Pengar har en lykkelig slutt, ved at Selma klarer å forlate sin mann, er Constance Ring en tragedie som ender med at Constance tar sitt eget liv. Min tolkning er at dette på hver sin måte leses som en del av samfunnskritikken; Selma kan ikke leve i ekteskap der mann og kvinne ikke er likestilte, og Constance kan ikke leve i et samfunn preget av så mye seksuell dobbeltmoral.

In this master’s thesis, I investigate the concept of gender and sexuality presented in Victoria Benedictsson’s Pengar (1885) and Amalie Skram’s Constance Ring (1885). Both the novels have already been thoroughly examined using feminist research approaches. My contribution to the field of study, is the investigation of new aspects of femininity, masculinity, marriage, and prostitution, through a comparison of the two novels, that has not yet been done to this extent. In the analysis of the novels, I have used queer theory and historical research on masculinity and prostitution, more specific Judith Butler’s theory of gender, and David Tjeder’s use of George L. Mosse’s term “countertypes”. Benedictsson and Skram highlight different aspects of gender and sexuality through their novels. I have found that novels are similar in how they write gender, more specific femininity and masculinity, and how they discuss marriage and prostitution. The main characters Selma and Constance are more similar than one would think, and my analysis shows how they both “perform” gender in a way that is like a man and a child. In the novels there are several working-class women that are portraited; Kristersson’s housekeeper in Pengar, and Alette, Kristine and Emma in Constance Ring. By portraying them, Benedictsson and Skram criticize how men from the upper class exploit working-class women. Many of the male characters in the two novels, can be defined as one of the countertypes David Tjeder writes about in his historical analysis of masculinity, more specifically the “drunk” and the “seducer”. Both Benedictsson and Skram use these countertypes to raise criticism of patriarchal society, and to argue for women’s liberation. In both the novels, the main characters compare marriage with prostitution; it is transaction of sex and money. Selma manages to leave her husband and is seeking independence, while Constance kills herself. Thus, an important difference between them is that Pengar shows an optimistic way of life, while Constance Ring is a tragedy. Through the novels, both Victoria Benedictsson and Amalie Skram criticize “forced” marriages, the sexual double standard for men and women, and the lack of sex education for young girls.