Frykten for terrorisme: En analyse av Endre Lund Eriksens En terrorist i senga og Jonas Hassen Khemiris Jag ringer mina bröder

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan frykten for terrorisme fremstilles i Endre Lund Eriksens barnebok En terrorist i senga (2008) og Jonas Hassen Khemiris roman Jag ringer mina bröder (2012). I oppgaven sammenligner jeg litteratur som retter kritikk mot det norske og svenske samfunnets fordommer. Bøkene utfordrer leserens fordommer ovenfor «den andre» på to ulike måter, og vi ser hvordan det opprettes et skille mellom det norske/svenske vi og det utenlandske, fremmede dem. For å undersøke områdene som berører problemstillingen har jeg benyttet meg av fire forskningsspørsmål: Hvilken funksjon får fortellerperspektivet? Hvordan skrives «den andre»? Hvordan fester følelsene seg i kropper og objekter? Hvordan påvirkes karakterenes bevegelsesmønster av frykten for terrorisme? For å undersøke områdene som problemstillingen og forskningsspørsmålene belyser, har jeg anvendt postkolonialteori, hvithetsteori og emosjonsteori. Både barneboken og den lyriske romanen har jeg-forteller med et innenfra-perspektiv. De to bøkene benytter seg av det absurde, men i Lund Eriksens barnebok blir dette presentert gjennom humor og som komisk, og i Khemiris roman blir det absurde tragisk. «Den andre» tilpasses samfunnet ved forsøket om å bli «usynlig». Ali tilpasses av Adrian, og for Adrian er det særlig de religiøse objektene, som bønnematte og koranen samt interessen for fly som blir viktig å skjerme Ali fra. For Amor handler det om å etterligne majoriteten i størst grad, palestinasjalet og den mistenkelige ryggsekken må bli igjen hjemme, religionsaspektet blir med det utelatt fra Amors definisjon. Følelsen av frykt fører til Adrians definisjon av Ali som en farlig figur, mens det for Amor er frykten for at andre skal definere han som en farlig figur. Det handler her om at det skapes det Mara Lee kaller for främlingsfigurer. Gjennom Sara Ahmeds analyse av hvithet, har jeg undersøkt hvordan hudfarge på så måte fører til begrensinger til orientering. Ali får kun bevege seg i de rommene Adrian opplever som «trygge», og for Amor handler det om å unngå de rommene hvor han ikke passerer som «hvit». De to bøkene konfronterer et viktig problem i våre samfunn, og resepsjonene viser at der bøkene åpner opp for diskusjon, blir ikke problematikken diskutert i den grad det burde.

In this master thesis, I am investigating how the fear of terror is presented in Endre Lund Eriksen’s children book En terrorist i senga (2008) and Jonas Hassen Khemiris’ novel Jag ringer mina bröder (2012). In the thesis, I am comparing literature that criticises the Norwegian and Swedish societies’ prejudices. The books challenge the reader’s own prejudices against “them” with two different methods, and we witness how the prejudices are affecting the definition of “them”. To investigate the areas which are affecting the problem statement, I have used four research questions: Which function does the narrator’s perspective get? How is “them” written? How are feelings attached to bodies and objects? How are the character’s movement patterns affected by the fear of terrorism? To investigate the areas that the problem statement and research questions highlight, I have applied postcolonial theory, whiteness theory and emotion theory. The children’s book and lyric novel both have a first-person narrator with an internal perspective. The two books make use of the absurd, but in Lund Eriksen’s children’s book it is presented through humour and as comical, and in Khemiris’ novel the absurd is tragic. “Them” adapts to society by trying to be “invisible”. Ali is affected by Adrian, and for Adrian it is especially the religious objects, the praying rug and Qur’an as well as his interest in planes that are important to hide from Ali. For Amor it is about imitating the majority as much as possible, the Palestinian shawl and the suspicious backpack must stay at home, the religious aspect is thereby omitted from Amor’s definition. The feeling of fear leads to Adrian defining Ali as a dangerous figure, while for Amor the fear is that other defines him as a dangerous figure. This is about the creation of what Mara Lee calls främlingsfigurer. Through Sara Ahmed’s analysis of whiteness, I have investigated how skin colour in that way leads to limitations of orientation. Ali is only allowed to move in the spaces that Adrian experience as safe, and for Amor it is about avoiding the spaces where he does not pass as “white”. The two books confront an important problem in our societies, and the receptions show that where the books are open for discussion, the issues are not discussed to the extent they should.