| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg ulike forestillinger om hva ‘Tyskland’ var, eller burde være, i perioden ca. 1780-1871 (og senere). De tyske politiske forholdene endret seg enormt i denne perioden, fra det desentraliserte og fragmenterte tysk-romerske riket til det forente og industrialiserte Tyskland under prøyssisk ledelse. Jeg skal derfor undersøke hva ‘Tyskland’ betød for enkelte fremtredende tyske intellektuelle i denne perioden. For å avgrense oppgaven, vil jeg fokusere på tre hovedbegreper i tekstene jeg undersøker: territorium, nasjon, og politisk forfatning. Min hypotese er at disse konseptuelle endringene fulgte et slags «dialektisk» mønster: for 1700-tallets tenkere var ‘Tyskland’ et geografisk eller lingvistisk begrep, ikke et politisk et. Dette endret seg i kjølvannet av koalisjonskrigene med Frankrike: yngre, intellektuelle deler av den tyske middelklassen tok til seg nye idéer og ideologier som liberalisme, konstitusjonalisme og nasjonalisme. Dette førte til konflikt med den tyske, konservative eliten, som ønsket å opprettholde politisk absolutisme og motvirke moderne, «revolusjonære» krefter. I denne perioden (1815-48) ser vi derfor en «politisering» av konseptet ‘Tyskland’. Dette nådde et høydepunkt i 1848, da det revolusjonære Frankfurtparlamentet forgjeves forsøkte å forene Tyskland til et liberalt, konstitusjonelt monarki. ‘Tyskland’ som stat var ferdigdefinert, og vi finner fra nå av tanken om at denne (potensielle) staten skulle ekspandere og annektere ikke-tysk territorium i Sentral-Europa. Denne forestillingen om et ekspansivt ‘Tyskland’ ble beholdt etter den mislykkede 1848- revolusjonen. Forestillingen om et liberalt Tyskland ble derimot avvist etter 1848: innflytelsesrike prøyssiske historikere forestilte seg et prøyssisk-ledet Tyskland, og deres konservative politiske overbevisninger er derfor tydelig markerte i tekstene deres. | |
