| dc.description.abstract | Den økende innvandringen til Norge over de siste 50 årene har medført betydelige endringer i samfunnet og har påvirket sektorer som arbeidsmarkedet, kultur, utdanning og helse. For å møte utfordringer knyttet til integrering og inkludering, ble introduksjonsloven vedtatt i 2003, og et toårig introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere ble iverksatt i september 2004. Denne studien undersøker effekten av dette programmet på målgruppen, basert på registerdata om flyktninger. Behandlingsgruppen består av flyktninger som ankom før og etter programmet i periodene fra 2000-2003 og 2005-2008. Sammenligningsgruppen består av nordmenn i samme alder og kjønn. Utfallsvariablene er sysselsetting, inntekt og utdanning, mens alder og kjønn fungerer som kontrollvariabler. Ved hjelp av en differanse i differanser (DID) analyse, undersøker jeg introduksjonsprogrammets gjennomsnittseffekt på flyktninger over en periode på syv år etter deres ankomst. Videre avgrenser jeg utvalget til 12 land med høy deltakelsesrate i programmet. Til slutt, grupperer jeg landene etter tre verdensdeler (Afrika, Asia og Midtøsten) flyktningene i behandlingsgruppen kommer fra. Jeg undersøker både gjennomsnittseffekten og utviklingen over tid for disse 12 landene. Innføringen av programmet medførte i hovedsak redusert sysselsetting og inntekt, men en positiv effekt på utdanning. Dette kan skyldes innelåsningseffekter, siden det var mulig å forlenge programmet, og samtidig valgte flere å investere i humankapital. Analysen har noen utfordringer, som for eksempel at flyktninggruppen endrer sammensetning over tid, valget av en passende kontrollgruppe, og manglende informasjon om faktisk deltakelse i programmet. Ytre faktorer som endringer i selve introduksjonsprogrammet kan også ha påvirket tolkningen av resultatene. For databehandling og evaluering av programmets effekter ble STATA SE 17 benyttet. | |
