'Pasteurella atlantica genomovar salmonicida' - studier av overlevelse, evne til biofilmdannelse og antibiogram
Master thesis
View/ Open
Date
2023-06-02Metadata
Show full item recordCollections
- Master theses [289]
Abstract
Pasteurellose forårsaket av ‘Pasteurella atlantica gv. salmonicida’ er en sykdom som gir store velferdsproblemer hos laks i Norge. Siden 2018 har sykdommen etablert seg som en pågående epidemi på vest-kysten av Norge. Det er kunnskapshull knyttet til smittespredning av sykdommen. Denne oppgaven tar for seg å dekke noen av disse kunnskapshullene ved å studere miljøoverlevelsen til ‘Pasteurella atlantica gv. salmonicida’ ved ulike temperaturer i mikrokosmer. I denne studien ble det funnet at bakterien ikke er dyrkbar i lang tid når den inkuberes i naturlig sjøvann. Videre er det vist at dyrkbarheten til bakterien påvirkes av temperatur, der overlevelse muligens er noe lenger ved lavere vanntemperatur. Den korte dyrkbarheten til bakterien indikerer at det vannbårne smittepotensialet til bakterien trolig er relativt kort, uansett vanntemperatur. Til tross for den korte tiden hvor bakterien var dyrkbar, var dens genetiske materiale detekterbart gjennom hele forsøksperioden. ‘Pasteurella atlantica’ bakteriene er saktevoksende, og i diagnostikken kan deres vekst ofte kamufleres av mer hurtigvoksende bakterier fra miljøprøver, eller ved direkteutstryk i felt. På bakgrunn av dette ble det gjort sensitivitetsundersøkelser for en rekke forskjellige antibiotika, med formål om å utvikle en selektiv agar. Fra dette arbeidet ble utvalgte antibiotikum testet på ulike stammeisolater av ‘Pasteurella atlantica gv. cyclopteri’ og ‘Pasteurella atlantica gv. salmonicida’ for å kartlegge eventuelle intra-taksonomiske sensitivitetsvariasjoner. Dette ble gjort for at det selektive vekstmediumet skulle ha en mest mulig bredtvirkende effekt. Det ble funnet at clindamycin og neomycin var særlig aktuelle preparater for videre arbeid. Til slutt ble det gjort innledende studier av evnen ‘Pasteurella atlantica gv. salmonicida’ har til å danne biofilm i kunstig og autoklavert sjøvann. I forsøket ble det funnet indikasjoner på at bakterien ikke er sterkt biofilmdannende. Det lyktes ikke å påvise biofilmdannelse i forsøket.