"I virkeligheten finnes ikke bevis"

Abstract

Denne masteroppgaven er en studie av den norske virkelighetslitteraturdebatten fra 2016 til 2022. Jeg tar utgangspunkt i Vigdis Hjorths to romaner, Arv og miljø (2016) og Er mor død (2020), samt Helga Hjorths roman Fri vilje (2017), og debattene som oppstod i etterkant av utgivelsene. Følgende spørsmål besvares i oppgaven: Hvordan foregikk debatten som utspilte seg etter utgivelsen? Har debatten ført til endringer i hvordan kritikere, forlag og forfattere forholder seg til den såkalte virkelighetslitteraturen? Hvordan har debatten om denne virkelighetsnære litteraturen påvirket resepsjonen av Hjorths forfatterskap etter Arv og miljø? Og til slutt er debatten død? Kritikernes egne debattinnlegg er brukt som teoretisk grunnlag, men jeg støtter meg også på utviklingen av begrepet leserkontrakt og dets utvikling frem mot virkelighetslitteraturen. Kritikerne presentert i oppgaven er delt inn i fire forskjellige kategorier, moderate og radikale etikere, og moderate og radikale estetikere. For etikerne synspunkt er at levende modeller ikke hører hjemme i litteraturen og at forfatteren må jobbe mer med å kamuflere dem. Moderate estetikere verdsetter tekstens estetiske verdi høyere enn den etiske, men ser også de etiske komplikasjonene som kan oppstå når en roman nærmer seg virkeligheten. Radikale estetikere mener det er et definitivt skille mellom litteratur og virkelighet, og at det ikke finnes levende modeller i litteraturen. Gjennom analyse av de tre romantekstene konkluderes det med at debatten har påvirket resepsjonen av Vigdis Hjorths forfatterskap i liten grad. Det konkluderes også med at debatten har påvirket det norske litterære establishment og at både forfattere, forlag og kritikere opptrer mer etisk enn tidligere. Debatten er lagt død for nå, men virkelighetslitteraturen kan ikke viskes bort.

This master's thesis is a study of the Norwegian debate on reality literature from 2016 to 2022. It ́s starting point is Vigdis Hjorth's two novels, "Will and Testament" (2016) and "Er mor død" (2020), Helga Hjorth's novel "Fri vilje" (2017), as well as the debates that arose in the aftermath of their publication. The following questions are answered in the thesis: How did the debate that unfolded after publication proceed? Has the debate led to changes in how critics, publishers, and writers relate to so-called reality literature? How has the debate about this reality-based literature affected the reception of Hjorth's work after "Will and Testament"? And finally, is the debate over? The critics' own contributions to the debate are used as a theoretical basis, but the development of the concept of reader contract and its development towards reality literature is also drawn upon. The critics presented in the thesis are divided into four different categories: moderate and radical ethicists, and moderate and radical aesthetes. For the ethicists, the view is that living models do not belong in literature and that the author must work harder to disguise them. Moderate aesthetes value the aesthetic value of the text higher than the ethical one, but also see the ethical complications that can arise when a novel approaches reality. Radical aesthetes believe that there is a definitive distinction between literature and reality, and that there are no living models in literature. Through analysis of the three novels, it is concluded that the debate has had little impact on the reception of Vigdis Hjorth's work. It is also concluded that the debate has influenced the Norwegian literary establishment and that both authors, publishers, and critics are now more ethical than before. The debate has been put to rest for now, but reality literature cannot be erased.