Utvikling i nemndbehandlede svangerskapsavbrudd i perioden 1979–2021
Other student thesis

Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3091411Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Faculty of Medicine [32]
Sammendrag
Bakgrunn: I henhold til lov om svangerskapsavbrudd av 1978 har alle avbrudd etter tolvte uke blitt behandlet i nemnd etter gitte kriterier. Vi har undersøkt utviklingen i aborttallene med vekt på nemndbehandlede aborter fra loven trådte i kraft, og fram til i dag.
Materiale og metode: Det er brukt data i perioden 1979–2021 fra statistikkbanken Folkehelseinstituttets register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret), som er tilgjengelig på nettet.
Resultater: Av 26 454 begjæringer om svangerskapsavbrudd som ble mottatt i perioden etter uke 12, ble 21 850 innvilget og 2877 avslått, mens det var 1977 med ukjent utfall eller hvor informasjon mangler. Nemndbehandlede aborter stod gjennomsnittlig for 3,4 prosent av de utførte svangerskapsavbruddene og 4,0 prosent av begjæringene om svangerskapsavbrudd i perioden. Aldersgruppen 15–19 år gikk fra høyest antall nemndaborter (192/419) i 1979, til aldersgruppen med færrest antall nemndaborter (15/500) i 2021. Prosentandelen innvilgelser etter § 2a og § 2b falt, mens godkjennelse etter § 2c økte betydelig og utgjorde største andelen av nemndaborter i 2021. De fleste nemndaborter utføres i uke 13–18, 17,2 prosent av de utførte nemndabortene i studieperioden var etter uke 18. Innvilgelsesprosenten steg fra 73,6 prosent i 1979 til 96,5 prosent i 2021. Av de 26 454 kvinnene som møtte i primærnemnd i perioden 1979–2021, fikk 761 endelig avslag i klagenemnda, varierende fra 0,6 prosent i 2005 til 6,5 prosent i 1980. I 2021 var det 1,8 prosent (10/549) av de som møtte i primærnemnd, som fikk endelig avslag etter vurderinger i nemndsystemet.
Fortolkning: Gjennom de siste fire tiårene har man erfart en reduksjon i både antall aborter generelt og senaborter. Innføring av nye diagnostiske metoder har muliggjort identifisering av svangerskap med økt risiko for fosterskader. De fleste begjæringer om senabort i dag er betinget i fosteravvik, og svært få avslås.
Hovedfunn: Antall nemndaborter gikk ned i takt med det totale aborttallet, og sank kraftigst for innvilgelser grunnet kvinnens livssituasjon og for de yngste aldersgruppene. Innvilgelsesprosenten gikk opp for nemndaborter, og et fåtall fikk avslag i klagenemnda. De fleste nemndaborter utføres i uke 13–18, og i dag er hyppigste innvilgelsesårsak risiko for fosterskader.