Det «uekte» barnet - En analyse av Selma Lagerlöfs «Tösen från Stormyrtorpet» og Sigrid Undsets Jenny

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan det «uekte» barnet fremstilles i verkene «Tösen från Stormyrtorpet» (1908) av Selma Lagerlöf og Jenny (1911) av Sigrid Undset. Det er kun gjort få undersøkelser der man sammenlikner Lagerlöf og Undset sine verk, og der er gjort ingen der «Tösen från Stormyrtorpet» og Jenny er satt opp mot hverandre. Deres to verk har det «uekte» barnet som et gjennomgripende tema, og verkene kom ut med tre års mellomrom. Tematikken barn utenfor ekteskapet omfatter ikke bare barnet for seg selv, men også barnets foreldre og andre romankarakterer som er rundt foreldrene til barnet. Derfor har jeg undersøkt moderskapet og hvordan kvinnelighet fremstilles, i tillegg til å se på farskapet og hvordan mannlighet blir fremstilt. For å undersøke denne tematikken har jeg brukt queerteori og maskulinitetsteori som et teoretisk rammeverk, med teoretikerne Judith Butler, David Tjeder, Jørgen Lorentzen, R.W. Connell, samt de to antologiene Män i Norden og Kvinnorna gör mannen. I verkene blir religion og moralske dilemma sentralt, og tanken rundt selvmord er noe som gjør seg spesielt gjeldende i begge verkene. I Jenny gjennomfører hovedkarakteren Jenny et selvmord mot slutten av romanen, men i «Tösen från Stormyrtorpet» blir selvmordet kun en tanke hos hovedkarakteren Helga. Jenny ender som en tragedie og «Tösen från Stormyrtorpet» får en lykkelig slutt. Hovedpersonene Helga og Jenny kontrasteres, gjennom utseende, moral, avhengighet av andre menn, mot andre kvinnelige karakterer med høyere status i deres respektive samfunn. I Jenny får vi se hovedkarakteren før og etter graviditeten, og hennes kvinnelige fremstilling endrer seg gjennom graviditeten. Verkene peker på en grunnleggende forskjell i debatten om barn utenfor ekteskapet i Norge og Sverige. Jenny peker på at farskapet er sentralt for barnets og kvinnens fremtid. Det er sentralt med en tilstedeværende far og ikke bare en far som er en fjern økonomisk støtte. I «Tösen från Stormyrtorpet» blir samfunnets reaksjon på barnet født utenfor ekteskapet sentralt. Denne grunnleggende forskjellen av hva verkene kritiserer ser jeg i sammenheng med de ulike lovverkene som fantes i Sverige og Norge. I Norge var barnet født utenfor ekteskapet i ferd med å få rett til å arve sin far (1915), men i Sverige fikk ikke det «uekte» barnet denne rettigheten før i 1970.

This master thesis explores how the “illegitimate” child is portrayed in the literary pieces “Tösen från Stormyrtorpet” (1908) by Selma Lagerlöf and Jenny (1911) by Sigrid Undset. There have only been a few comparative studies that use Lagerlöf and Undsets literary pieces, and there is none that compares “Tösen från Stormyrtorpet” and Jenny. These two literary pieces has the “illegitimate” child as a continuing theme, and the works were published with a three-year gap. The theme children born outside of wedlock does not just affect the child in itself, but also the child´s parents and other characters that are portrayed in the literary pieces. Therefore, I have examined motherhood and how femininity is portrayed, as well as looking at fatherhood and how masculinity is portrayed. To examine this topic, I have used queer theory and theories surrounding masculinity, with the theorist Judith Butler, David Tjeder, Jørgen Lorentzen, R.W. Connell, as well as the two anthologies Män i Norden and Kvinnorna gör mannen. Religion and moral dilemmas are central to the literary pieces, and especially thoughts around suicide are important for both pieces. The main character Jenny in Jenny commits suicide at the end of the novel, but in “Tösen från Stormyrtorpet” suicide remains as a thought that the main character considers. Jenny ends as a tragedy while “Tösen från Stormyrtorpet” ends as a happy ending. The main characters Helga and Jenny is contrasted, through their looks, morals, depends on other men, towards other female characters with a higher status in their respective societies. In Jenny we get to see the character before and after the pregnancy, the pregnancy changes how Jenny is portrayed as a woman The literary pieces points to a fundamental difference between the debates about “illegitimate” children in Norway and Sweeden. Jenny points to fatherhood being central for the child’s and woman’s future, and the search for a present father, and not just a distant father as an economical support is important. In “Tösen från Stormyrtorpet”, the society´ reaction to the child born outside of wedlock is central. I see this fundamental difference in what each literary pieces criticizes, in conjunction with the different laws that were applicable in Sweeden and Norway. Children born outside of wedlock in this period were about to be able to inherit their father in Norway, however in Sweden “illegitimate” children didn’t get this right until 1970.