Language and Scribal Practice in Fourteenth Century Northern Iceland : A Study of AM 573 4to and Reynistaðarbók AM 764 4to

Abstract

De islandske middelaldermanuskriptene AM 573 4to og Reynistaðarbók AM 764 4to er nært sammenknyttede gjennom flere faktorer: tekstene hvert manuskript inneholder, den antatte tid- og stedfestingen for manuskriptproduksjonen, og skriverne som deltok i denne. Skriverne ser ut til å ha virket på Nord-Island, mer spesifikt ved velkjente bokproduksjonssteder innenfor Hólar bispedømme, i løpet av siste halvdel av trettenhundretallet. Manuskriptene, så vel som skriverne som produserte dem, har vært tema for tidligere undersøkelser, da man har antatt at manuskriptene deler minst én skriver og har vært tilknyttet lignende skrivermiljø.

Gjennom en analyse av utvalgte trekk ved språk, ortografi, og skrift i disse to manuskriptene med referanse til EMROON-databasen, revurderer dette prosjektet skriverhendene. Som et resultat av undersøkelsen presenterer studien en presis gjennomgang av skriverhendene og legger frem en ny tid- og stedfesting for de to manuskriptene. På bakgrunn av tendensene i skrivernes språk, ortografi og skrift argumenteres det for at skriverne vi finner i Reynistaðarbók AM 764 4to, samt den første skriveren i AM 573 40, hørte til et skrivermiljø som sannsynligvis fungerte aktivt rundt benediktinernonneklosteret ved Reynistaður i Skagafjörður, mens den andre skriveren i AM 573 4to var nærmere tilknyttet et annet miljø – nemlig det som produserte sagamanuskriptet Möðruvallabók AM 132 fol – og hadde sannsynligvis sitt virke ved Möðruvellir i Hörgárdalur.

The medieval Icelandic manuscripts AM 573 4to and Reynistaðarbók AM 764 4to have strong ties to one another with regard to several parameters: the texts that they contain, the likely date and place of their production, as well as the scribes that produced them. These scribes seemed to have been active in Northern Iceland, particularly at known sites of book production within the Hólar bishopric during the latter half of the fourteenth century. These codices and the scribes that produced them have been discussed in previous scholarship, often because the two manuscripts seem to share at least one scribe and are tied to similar scribal milieus.

This project re-examines the scribal hands in these manuscripts through an analysis of selected features of the language, orthography, and script, with reference to the EMROON database. Through this examination, this study delineates the scribal hands and re-assesses the dating and localisation of these manuscripts. With regard to patterns that emerge in the language, orthography, and script of the scribes, it is argued that while the scribes of Reynistaðarbók AM 764 4to and the first scribe of AM 573 4to belonged to a scribal milieu that was likely active around the Benedictine nunnery at Reynistaður on Skagafjörður, the second scribe of AM 573 4to was more closely associated with another milieu, that which produced the saga manuscript Möðruvallabók AM 132 fol., likely active at Möðruvellir at Hörgárdalur.