Foreldres erfaringer med å bli sakkyndig vurdert i forbindelse med en barnevernssak

Abstract

For å sikre en god barnevernfaglig vurdering for beslutninger i en barnevernssak kan en barnesakkyndige innhentes av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolen eller privat part. Bruken av sakkyndige i barnevernssaker er ikke noe nytt, men det er likevel gjort lite forskning på hvordan disse prosessene oppleves av foreldrene. Formålet med denne studien var å få innsikt i, og kunnskap om, hvordan det kan oppleves for foreldre å bli sakkyndig vurdert i forbindelse med en barnevernssak. Dette er kunnskap som er viktig for å kunne utvikle bedre tjenestetilbud i fremtiden. Studien hadde som mål å undersøke foreldres opplevelser av og erfaringer med å bli sakkyndig vurdert, ved å svare på følgende problemstilling: «Hvordan oppleves det å bli sakkyndig vurdert i forbindelse med en barnevernssak?» Dette er en kvalitativ studie hvor datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av individuelle semi-strukturerte intervjuer. 7 foreldre med erfaring fra å bli sakkyndig vurdert i forbindelse med en barnevernssak ble rekruttert som informanter. Braun & Clarkes tilnærming til refleksiv tematisk analyse ble brukt til å analysere datamaterialet. Studiens teoretiske rammeverk består av teorier knyttet til makt, brukermedvirkning, annerkjennelse og tillit. Funnene viser at foreldrene opplevde varierende grad av medvirkning. Foreldrene problematiserer relasjonen mellom barneverntjenesten og de sakkyndige, og er særlig skeptisk til sakkyndige innhentet av barneverntjenesten. Flere av foreldrene forteller om opplevelser hvor de har kjent seg maktesløse. Anerkjennelse av foreldrenes situasjon, opplevelser og synspunkter er viktig for at foreldrene skal ha tillit til den sakkyndige.

To ensure a good professional assessment in a child welfare cases, a child expert can be obtained by the child welfare service, the county board, the court, or a private party. Little research has been done on how parents experience the use of experts in child welfare cases. The purpose of this study was to gain insight into how parents experience being expertly assessed in connection with a child welfare case. This could be helpful to develop better services in the future. The aim of the study was to examine parents’ experiences of being expertly assessed by answering the research question: “How does it feel to be expertly assessed in connection with a child welfare case?” This is a qualitative study where the data collection was conducted using individual semi-structured interviews. 7 parents with experience from being expertly assessed were recruited as informants. Braun & Clarke’s approach to reflective thematic analysis was used to analyze the data. The study’s theoretical framework consists of theories related to power, user participation, recognition, and trust. The findings show that the parents experienced varying degrees of participation. The parents problematize the relationship between the child welfare services and the experts and are particularly skeptical of experts obtained by the child welfare service. Several of the parents expressed feeling powerless. It is important that the child welfare services and the expert show recognition of the parents’ situation, experiences, and views to build trust.