| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av konstruksjonen av kjønn i to samtidsbevegelser i islam, islamsk feminisme og salafisme. Studien belyser hvordan distinkte tolkningstilnærminger, ideologier og formål påvirker måten religiøse kilder tolkes på, og former konstruksjonen av hva det vil si å være mann eller kvinne. Selv om islamsk feminisme og salafisme er forankret i den samme religiøse tradisjonen, fremmer de ulike tolkninger av kjønnsroller, rettigheter og ansvar innenfor rammen av islam. Å forstå hvordan ulike tilnærminger til og bruk av de religiøse kildene påvirker tolkninger er avgjørende for å forstå dagens bilde av islam og hvordan samtidens islamske bevegelser bruker Koranen og hadith for å fremme sine personlige og ideologiske synspunkter.
Sammenligningen består av en innholdsanalyse av utvalgte verk skrevet av de islamske feministene Asma Barlas (f. 1950) og Asma Lamrabet (f. 1961), og salafistiske forfattere Yusuf al-Qaradawi (d. 2022) og Abul A'la Maududi ( d. 1979). Dette er gjøres for å belyse hvordan salafister og islamske feminister har utviklet sine polariserte posisjoner til kjønn ved å bruke de samme religiøse kildene. Jeg har begrenset studien til å undersøke deres tolkninger av kjønn i ekteskap, skilsmisse og seksualitet, og jeg vektlegger dermed hvordan forfatterne forholder seg til kjønn i henhold til disse institusjonene og praksisene.
Studien har en teoretisk forankring i sosial konstruksjonisme for å undersøke hvordan ulike konstruksjoner av kjønn blir til og hvilke faktorer som ligger til grunn for dem, hvorav språk og diskurs utgjør vesentlige konsepter for denne studiens tematikk. Ifølge det overordnede forskningsspørsmålet, «hva slags kjønn konstruerer islamsk feminisme og salafisme basert på deres tolkninger av Koranen og hadith», fant studien at bevegelsene representerer kontrasterende tilnærminger til kjønn basert på deres tolkninger, underliggende ideologier og formål. Islamsk feminisme søker å omtolke og anvende islamsk lære på måter som fremmer likestilling og kvinners rettigheter, mens salafismen vektlegger patriarkalske kjønnsroller og konservative tolkninger av de religiøse kildene. Samtidig avdekket analysen likhetstrekk mellom bevegelsene og at de begge har et rigid og prinsipielt uforanderlig syn på kjønn, som mer eller mindre avviser forståelser som skiller seg fra deres egne. | |
