Bekymringsmeldinger fra norsk helsesektor -Hva kjennetegner meldingene som undersøkes, og hva konkluderer barnevernets undersøkelsesarbeid med?

Abstract

Forskningsgjennomgangen indikerer at obligatorisk rapportering og beslutninger i barnevernets undersøkelsesarbeid er komplekse, og påvirkes av ulike faktorer. Formålet med denne kartleggingsstudien er å skape innsikt i bekymringsmeldinger fra helsesektor. Det er formulert en overordnet problemstilling: «Hva kjennetegner bekymringsmeldinger til barneverntjenesten fra helsesektoren, og er det forskjeller på meldinger hvor det konkluderes med tiltak, og meldinger hvor det konkluderes med henleggelse?» Problemstillingen belyses ved besvarelse av tre forskningsspørsmål: 1)Er det forskjell på kjennetegn ved bekymringsmeldinger fra helsesektor og andre instanser? 2) Er det forskjell mellom helsesektor og andre instanser ved utfallmål i form av tiltak eller ikke tiltak (henleggelse) etter barnevernundersøkelsen? 3)Er det forskjell på kjennetegn ved meldingene fra helsesektor hvor barnevernundersøkelsen konkluderer med iverksatt tiltak, sammenlignet med meldingene henlagt? Det teoretiske rammeverket utgjøres av beslutningsteoretiske perspektiver, skadelige omsorgssituasjoner og kompleksitetsteori. Det er benyttet kvantitativ metode basert på sekundærdata fra en tversnittundersøkelse relatert til 1365 bekymringsmeldinger, hvor det ble opprettet barnevernundersøkelse på 1123 av meldingene. Resultatene er basert på deskriptive analyser av sistnevnte ved krysstabeller og sammenligning av utvalgsgrupper ved frekvensfordelinger og khikvadrattest sannsynlighetsberegning. Funn viste flere signifikante forskjeller ved sammenligning av helsesektor (n=221) og andre instanser (n=902), slik som bekymring ved barnets psykiske helse, ikke møtt ved innkalling til helsetjeneste, foreldres psykiske helse og foreldres rusbruk. Det fremkom ikke signifikante forskjeller ved meldingene fra helsesektor og andre instanser etter barnevernundersøkelsen i form av iverksatt undersøkelse eller henleggelse av sak. En overvekt av meldingene fra helsesektor konkluderte med henleggelse (58.8%) eller hjelpetiltak (36.2%). Et fåtall resulterte i plasseringstiltak (5%). Fra helsesektor (n=221) viste analysen flere signifikante forskjeller ved sammenligning av meldingene med iverksatt tiltak (n=91) sammenlignet med meldingene henlagt (n=130). De viktigste forskjellene med hensyn til effektstørrelse er barnets emosjonelle fungering, barnet utsatt for fysisk mishandling og foreldrenes følelsesmessige tilgjengelighet/evne til å forstå barnet.