Vi vet ikke så mye, men det vi vet bekymrer oss. Forståelser av ungdoms digitale seksuelle kommunikasjon.

Abstract

I en digital verden der mye av kommunikasjonen mellom ungdom foregår på digitale enheter og plattformer, har også flørting og seksuell utforsking fått større plass i det digitale. Det digitale aspektet innebærer både muligheter og risikoer for ungdom. Disse kan plasseres på et kontinuum fra de mest positive og sunne opplevelsene og konsekvensene, til de mest skadelige og negative. Det er et samfunnsoppdrag å bidra til at ungdoms rettigheter ivaretas, også når det kommer til det digitale livet. Politiske føringer og prioriteringer har betydning for samfunnets håndtering av ulike fenomener. Målsettingen med denne masteroppgaven var å finne ut hvordan digital seksuell kommunikasjon fremstilles i politiske planer og strategier, og hvilke forståelser som kan ligge bak. Videre var det et mål å undersøke hvilke tiltak som ble vektlagt i denne sammenhengen og hvordan ungdoms rettigheter ble ivaretatt. Undersøkelsen er en kvalitativ analyse og refleksiv tematisk analyse ble anvendt som metode. Resultatene viser fire overordnede tema: 1. Digital seksuell kommunikasjon forstås først og fremst som risikofylt, 2. Noen unge er mer utsatt enn andre, 3. Ungdom har behov for og rett på beskyttelse, og 4. Kunnskapsheving er mest fremtredende blant tiltak. Ut fra funn og eksisterende kunnskap argumenteres det for at overveiende vektlegging av risiko kan bidra til et ensidig perspektiv på et komplekst og nyansert fenomen, som i verste fall kan påføre skam og føre til dårligere utvikling hos ungdom.

In a digital world where much of the communication between young people takes place on digital devices and platforms, flirting and sexual exploration also happens in the digital world. The digital aspect involves both opportunities and risks for young people. These can be placed on a continuum from the most positive, healthy experiences and consequences to the most harmful and negative ones. It is a societal mission to help ensure that young people's rights are safeguarded, also when it comes to digital life. Political guidelines and priorities are important for society's handling of various phenomena. The aim of this master's thesis was to find out how digital sexual communication is portrayed in political plans and strategies, and what understandings may lie behind it. Furthermore, it was an aim to examine which measures were emphasized in this context and how young people's rights were safeguarded. A qualitative analysis was conducted and reflexive thematic analysis as method. The results show four overarching themes: 1. Digital sexual communication is primarily understood as risky, 2. Some young people are more exposed than others, 3. Young people have a need for and right to protection, and 4. Knowledge raising is most prominent among measures. Based on findings and existing knowledge, it is argued that a predominant emphasis on risk can contribute to a one-sided perspective on a complex and nuanced phenomenon, which can cause shame and lead to poorer development in young people.