Skjønnlitteratur i norsk på yrkesfag «Der et bad i skjønnlitteratur kan være en utfordring, får en prøve med en liten dusj»

Abstract

Formålet med oppgaven er å søke svar på hvordan en kan jobbe med skjønnlitteratur i norskfaget på yrkesfag slik at elevene får økt leselyst, altså lesemotivasjon og leseengasjement. Elevene har allerede 10 år i skolen før jeg møter de på videregående. De har erfaringer med litteratur og de har meninger om hva de liker å lese eller om de liker å lese. Dessverre liker ikke majoriteten av yrkesfagelevene å lese skjønnlitteratur, og de ser det som bortkastet fordi de skal ut i et yrkesfaglig arbeidsliv. Jeg har kvalitativ forskning og aksjonsforskning i klasserommet. Det handler om elevene og forskning på egen praksis. En klasse med 15 yrkesfagelever jeg underviser i norskfaget deltar i 4 utprøvinger innen skjønnlitteratur. Her vil elevmedvirkning ha en stor betydning, og elevene blir med på planleggingen og gjennomføringen. Gjennom intervju med 4 elever og egne observasjoner under utprøvingene vil jeg undersøke hva som skal til for at elevene før økt leselyst. Richard Ryan og Edward Decis selvbestemmelsesteori om hva som motiverer og engasjerer en til en aktivitet sentralt for meg som lærer. John T. Guthrie, og Guthrie og Allan Wigfield har teorier innen leseforskning i skolen og som kan påvirke og styrke leseengasjement. Åsmund Hennigs teorier og forskning innen leselyst i skolen er viktig, og ikke minst har jeg lånt begrepet leselyst fra Hennig. Louise M Rosenblatts transaksjonsteori om møtet mellom leseren og teksten, og lesemåtene estetisk og efferent inngår også i mitt prosjekt. I analysen av intervjuene kom det frem at elevene mener elevmedvirkning er svært viktig for å fremme leselysten. Dersom elevene får være med og planlegge undervisningen og bli tatt med i dialogen, merker at de blir aktive deltagere og kan merke økt leselyst. De ønsker å få valgmuligheter for tekstene de skal lese og hvordan de kan arbeide med tekstene etter lesing. Dersom læreren tilrettelegger for samarbeid elevene imellom, kan det også bidra til at elevene merker økt leselyst.

The aim for this research is to seek answers in how to work with literature in the subject Norwegian at vocational courses, so the students will get more motivated and engaged for literature. The students have already 10 years in school before I meet them at secondary level. They have experienced literture and have opinions about what they like to read or if they like to read. Unfortunately, the majority of the vocational students do not like to read literature and think it is a waste of time since they are aiming for a vocational profession. My research is a qualitative study within action reserach in the classroom. It is about the students and how the teacher teaches. In order to seek answers, 15 vocational students, who I teach, are participating in 4 actions within literarture. The classroom actions include increased student participation, involving them in planning and carrying out the actions. By interviewing 4 studenst and through my observations during the actions, I will search for answers in what it takes to increase the studenst’ reading motivation and engagement for literature. Richard Ryan and Edward Deci’s self-determination theory about persons’ motivations and engagements is important knowledge for a teacher. John T. Guthrie, and Guthrie and Allan Wigfield’s theories and reading research about students motivation and reading engagement are vital. Åsmund Hennig, from whom I have borrowed the expression, «Leselyst», which means «The joy of reading» as well as reading motivation and engagement. Louise M. Rosenblatt’s theory of transactions in how the reader meets the text, and the way of reading as aesthethic or efferent is central for my procjet. Results from the analyzed interviews show that students think participating in their own education and be involved in planning together with the teacher is important. If they are given the opportunity to become active participants and contribute, reading motivation and engagement can be increased. Students want to be able to choose the texts they are going to read and how they can work with the texts after reading them.