Mental health symptoms in children with and without migration background within a low-income sample

Abstract

Bakgrunn: Antall barn i familier med og uten migrasjonsbakgrunn som lever i vedvarende fattigdom i Norge har økt stabilt siste tiåret. Fattigdom virker å være skadelig for barn sin psykiske helse. Målet i vår oppgave er å undersøke hvorfor det ble rapportert mer psykiske vansker hos barn uten migrasjonsbakgrunn sammenlignet med barn med innvandringsbakgrunn i en studie fra Nye mønstre-prosjektet. Metode: Deltakerne i studien inkluderte 209 barn og ungdom i alderen 11-17 år fra lavinntektsfamilier i Agder, i behov av langvarige helse- og velferdstjenester. Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) ble brukt for å måle psykiske problemer. Ved hjelp av regresjonsanalyser undersøkte vi om ulike kovariater fra vårt datasett kunne forklare forskjellig skår i selvrapporterte psykiske plager blant barna med og uten migrasjonsbakgrunn. Resultater: Migrasjonsbakgrunnsvariabelen viste signifikante koeffisienter på alle SDQ-skalaene i de bivariate analysene: totale vansker (b=3.56, se=.86), emosjonelle problemer (b=1.19, se=.35), atferdsproblemer (b=.65, se=.22), problemer med jevnaldrende (b=.58, se=.26), og hyperaktivitet/uoppmerksomhet (b=1.14, se=.38). I de fullt justerte analysene forble alle koeffisienter signifikante for migrasjonsbakgrunnsvariabelen, bortsett fra hyperaktivitet/uoppmerksomhet. Konklusjon: Våre utvalgte kovariater kunne ikke forklare forskjellen i selvrapporterte totale vansker mellom de to gruppene. Fremtidig forskning burde utforske ytterligere variabler utover vårt datasett, som kulturelle faktorer og sosial støtte. Dette kan bidra til å forbedre psykisk helse blant barn i lavinntektsfamilier.

Background: The number of children from families with and without migration background living in persistent poverty in Norway has steadily increased for the last decade. Poverty appears to be detrimental to children’s mental health. The aim of our thesis is to investigate why there were reported more mental health problems among children without migration background compared to children with migration background in a study from the New Pattern-project. Methods: The participants in the study included 209 children or adolescents aged 11-17 from low-income families in Southern Norway, who needed long-standing health- and welfare services. Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) was used for measurement of mental problems Through regression analyses we investigated whether various covariates could account for differing self-reported mental health scores between the children with and without migration background. Results: The migration background variable showed significant coefficients across all SDQ scales in the bivariate analyses: total difficulties (b=3.56, se=.86), emotional problems (b=1.19, se=.35), conduct problems (b=.65, se=.22), peer problems (b=.58, se=.26), and hyperactivity/inattention (b=1.14, se=.38). In the fully adjusted analyses, all coefficients remained significant for the migration background variable, except for hyperactivity/inattention. Conclusion: Our chosen covariates could not explain the difference in self-reported total problems between the groups. Future research should explore additional variables beyond our dataset, like cultural factors and social support. This could contribute to enhancing mental health in children from low-income families.