Å veilede personer ut av ekstreme miljøer: Muligheter og utfordringer - En kvalitativ analyse av veilederes perspektiver og erfaringer
Master thesis
View/ Open
Date
2023-12-01Metadata
Show full item recordCollections
- Master theses [82]
Abstract
På 90-tallet var det en oppblussing av personer som deltok i høyreekstreme grupper i Norge (Daugherty, 2019). Flere foreldre var bekymret for sine ungers deltakelse i disse miljøene, og som et resultat av dette utviklet det seg et program med nav EXIT (Daugherty, 2019).Programmet ble ledet av blant annet forsker Tore Bjørgo (Daugherty, 2019). Gjennom samtaler med de unge og involvering fra deres foreldre, ble de unge både kartlagt og presentert ulike muligheter for fremtidige valg (Daugherty, 2019). I dag eksisterer ikke ett EXIT-program. Likevel fremlegger regjeringen en rekke institusjoner og aktører som utfører liknende EXIT-tilbud (Regjeringen, u.å.). Disse institusjonene og aktørene har ett tett tverrfaglig samarbeid, hvor de arbeider med å hjelpe personer som ønsker å komme seg ut av ekstreme miljøer. Tiltakene de setter i gang baseres på den nøye kartleggingen som blir gjort av personene de skal hjelpe. Tiltakene er dermed ulike og kan utføres av ulike institusjoner og aktører, og hvem som utfører tiltakene vurderes underveis av prosessen. På bakgrunn av de ulike tiltakene som har blitt utført i Norge for å hjelpe eller veilede personer ut av ekstreme miljøer, har jeg latt meg inspirere til å skrive denne oppgaven. Oppgaven utfører åtte semistrukturerte intervjuer med veiledere som er ansatt politiet eller kommunen. Informantene arbeider ulike steder i landet, og kan dermed bidra til en mer generell oversikt over tiltakene som blir utført. Ettsom oppgaven har en induktiv-dominerende tilnærming, har teoretisk rammeverk blitt vurdert underveis av datainnsamlingen. Teoriene rundt organisatoriske systemer, og avviksteori har blitt lagt vekt på i denne oppgaven. Analysen av intervjuene fremlegger tre temaer; opplevelsen i organisasjonen, maktforholdet i relasjonen, og veiledningen i praksis. Analysen viser en rekke utfordringer veilederne står over, både på meso- og mikronivå. På et mesonivå belyses utfordringer i henhold til det som foregår i det organisatoriske systemet. Vurderinger med hensyn til informasjonsdeling og forståelse for klienter virker å være konstant. På et mikronivå belyses forholdet somveilederne i kommunen eller politiet har til sine klienter. Relasjonen er dynamisk, ogveilederne må derfor kontinuerlig vurdere arbeidet sitt med klientene sine. På bakgrunn av oppgavens teoretiske rammeverk og analysen av intervjuene, diskuterer oppgaven tre temaer; konsensusen av samfunnet, samfunnsmakt og samfunnets dynamiske bevegelse. Først og fremst viser det seg at veiledere har et sterkt normativt samfunnsperspektiv. Personer som bryter regler veilederne mener skal opprettholdes, blir veiledet til å ikke bryte disse reglene. Det er også et maktforhold mellom veilederne og klienten som er interessant å diskutere. Oppgaven stiller seg kritisk til den tilsynelatende frivillige deltakelsen personene i de ekstreme miljøene har når de blir veiledet av kommunen eller politiet. Til slutt diskuterer oppgaven hvordan det dynamiske samfunnet påvirker arbeidet til veilederne på både meso- og mikronivå. På mesonivå finnes det flere utfordringer veilederne møter på i systemet de arbeider i. På mikronivå viser det seg at personer i ekstreme miljøer kan endre uttrykk og retning i miljøene. Dette kan dermed føre til et usikkert fremtidsperspektiv