Kontekstens betydning En komparativ casestudie av unge flyktningers opplevelser og refleksjoner tilknyttet integrering i Bergen kommune og Sogn distrikt

Abstract

Flyktningers opplevelser av og refleksjoner rundt integreringsprosessen i Norge fra et lokalsamfunnsperspektiv er lite forsket på til tross for internasjonal etterspørsel (Sætermo, Gullikstad og Kristensen, 2021, s. 22). Noe av grunnen til det dette er at Norge ofte oppfattes som et homogent og egalitært samfunn, hvor like muligheter for alle blir betraktet som en norm (Ånensen, 2021). Hensikten med prosjektet er å undersøke hvilke erfaringer unge flyktninger har med integreringsprosessen, og hvordan de selv knytter dette opp mot kommunene de har fått innvilget bosted i. Studien har en komparativ dimensjon som åpner opp for å finne likheter og ulikheter mellom opplevelsene til de som er bosatt i Sogn distrikt og Bergen kommune. Dette gir et innblikk i hvordan kontekster kan være betingelsesgivende. Prosjektet bidrar til å synliggjøre hvordan muligheter og begrensninger skapes og opprettholdes i mindre samfunn, og hvilken påvirkning dette kan ha på individuelle livshistorier. På denne måten knyttes studien til det sentrale sosiologiske spørsmålet om struktur vs. agens.

For å undersøke dette er det blitt gjennomført 8 semistrukturerte intervju med unge flyktninger i aldersgruppen 18-29 år. Halvparten av intervjuene er gjennomført i Sogn distrikt, mens resten er gjennomført i Bergen kommune. Totalt utgjør fire kvinner og fire menn utvalget, disse er likt spredt utover case-områdene. Prosjektet er en eksplorerende komparativ case-studie som trekker inspirasjon fra Grounded theory når det komme til innsamling av datamaterialet og analysen. Analyseprosessen baserte seg på en tematisk analyse som resulterte i to overordnede analysekapitler, samt et sammenligningskapittel, basert på case- områdene. Følgende analytiske dimensjoner ble utforsket og diskutert: (1) Møte med det institusjonelle, (2) Sosial deltakelse og (3) Portvoktere.

Studien indikerer til at informantene opplever ulike muligheter og begrensinger basert på hvor de er bosatt. Mange av funnene peker på introduksjonsprogrammets løse rammer, men også sivilsamfunnets vilje og mulighet til organisering. Likevel viser analysen at mens informantene i Bergen opplever sosial tilhørighet, sterk individualisme og forventinger om å finne veiene inn i arbeidslivet på egenhånd, så opplever informantene i Sogn distrikt sosial utenforskap, sterk strukturalisme og svært regulerte handlingsalternativ tilknyttet arbeid. Funnene viser at faktorene ytterligere får konsekvenser på forståelsen av integreringsprosessen, muligheter for livsrealisering og ønsket om å foreta en sekundærflytning. Gjennom besvarelsens diskusjon knyttes funnene opp mot den større samfunnsdebatten om hvor mye handlingsfrihet individet egentlig har i forhold til samfunnets strukturer, og hvorvidt mulighetsstrukturer påvirker og leder mennesket inn i distinkte livsveier.

Refugees' experiences of and reflections on the integration process in Norway from a local community perspective is an underdeveloped academic focus area, despite international demand (Sætermo, Gullikstad and Kristensen, 2021, p. 22). Part of the reason for this is that Norway is often perceived as a homogeneous and egalitarian society, where equal opportunities for everyone are considered the norm (Ånensen, 2021). The purpose of the project is to investigate what experiences young refugees have with the integration process, and how they themselves link this to the municipalities in which they have been granted residence. The study has a comparative dimension that opens up the possibility to find similarities and differences between the experiences of those who are resident in Sogn district and Bergen municipality. This gives an insight into how contexts can be conditional. The project helps to highlight how opportunities and limitations are created and maintained in smaller communities, and what impact this can have on individual life stories. In this way, the study is linked to the central sociological question of structure vs. agency.

To investigate this, 8 semi-structured interviews have been conducted with young refugees in the 18-29 age group. Half of the interviews were conducted in Sogn district, while the rest were conducted in Bergen municipality. A total of four women and four men make up the sample, these are equally spread over the case areas. The project is an exploratory comparative case study that draws inspiration from Grounded theory when it comes to collecting the data and the analysis. The analysis process was based on a thematic analysis which resulted in two overall analysis chapters, as well as a comparison chapter, based on the case areas. The following analytical dimensions were explored and discussed: (1) Encounters with the institutional, (2) Social participation and (3) Gatekeepers.

The study indicates that the informants experience different opportunities and limitations based on where they live. Many of the findings point to the norwegian introduction programme's loose framework, but also civil society's will and opportunity to organise. Nevertheless, the analysis shows that while the informants in Bergen experience social belonging, strong individualism and expectations of finding their way into working life on their own, the informants in the Sogn district experience social exclusion, strong structuralism and highly regulated action options related to work. The findings show that the factors further have consequences on the understanding of the integration process, opportunities for life realization and the desire to move to a different municipality than the one in which they were originally granted residence (called "sekundærflytning" in norwegian). Through the discussion, the findings are linked to the larger social debate about how much freedom of action the individual really has in relation to society's structures, and whether opportunity structures influence and lead people into distinct life paths.