Når ord ikke er nok: Har kroppsorientert psykoterapi effekt for behandling av traumelidelser?

Abstract

Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å undersøke om kroppsorientert psykoterapi har effekt for behandling av traumelidelser. En sekundær hensikt er å analysere hvem de kroppsorienterte behandlingsmetodene ser ut til å ha effekt for. Traumelidelser kjennetegnes av at kroppens stressrespons, som er adaptiv under den traumatiske hendelsen, aktiveres i etterkant uten ytre trussel. Dette utgjør en risikofaktor for en rekke psykiske og somatiske lidelser. Traumeminner bærer preg av å være fragmenterte sansepersepsjoner, heller enn narrativer. Tradisjonell psykoterapi adresserer kognitive og emosjonelle elementer av traumer, men mangler intervensjoner som direkte behandler fysiologiske og kroppslige elementer. Dette er bakgrunnen for fremveksten av kroppsorienterte behandlingsmetoder, som arbeider med en bottom-up-tilnærming for å regulere autonom aktivering. Litteraturgjennomgangen avdekker at det foreligger lite empirisk forskning på feltet. Systematiske søk identifiserte seks kvantitative studier som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. To kroppsorienterte psykoterapeutiske metoder er inkludert: sensorimotorisk psykoterapi (SP) og somatic experiencing (SE). Samlet finner de seks studiene at kroppsorientert psykoterapi gir signifikant bedring i PTSD-symptomer (tre studier), dissosiative symptomer (en studie), kroppsbevissthet (to studier), mottakelighet for trygging (to studier), angst (en studie), depresjon (to studier), samt generell bedring i symptomer og funksjonsnivå (to studier). Reduksjonen i PTSD-symptomer er sterkest i studiene hvor deltakerne har PTSD, mens ved kompleks PTSD antyder funnene bedring relatert til reguleringsferdigheter. Dette tyder på at kroppsorienterte tilnærminger kan bedre reguleringsevnen i tilstander med sterk dysregulering.