Lidelsen som form. En komparativ analyse av Tor Ulvens Avløsning og Stig Sæterbakkens Gjennom natten

Abstract

I denne mastergradsavhandlingen argumenteres det for hvordan språket mister sin funksjon som språk i Tor Ulvens Avløsning (1993) og Stig Sæterbakkens Gjennom natten (2011). Med utgangspunkt i filosofisk språkskepsis argumenteres det for at personene forholder seg ulikt til sin egen ensomhet, ledet av en erfaring av at språket ikke strekker til. På den måten viser verkene, på ulike måter, hvordan lingvistisk negasjon forankres i ødeleggelse ved at Ulven og Sæterbakken skriver seg selv ut av språket. Dermed prøver verkene, gjennom språklige negasjoner, å nå inn til noe som ikke kan bli sagt men som likevel blir sagt i sin negasjon. I Avløsning forankrer dette seg i det handlingsløse hvor de 15 personene på ulike måter blir utenforstående observatører av sitt eget liv, ved at språket ikke strekker til. Det vil si at deres handlingslammelse står i kontrast til bevegelsen i Gjennom natten. I Gjennom natten ser man en utvikling og derav også en bevegelse fra det uhyggelige til abjeksjon. Karl erfarer hva det vil si å fullstendig miste språket sitt, som resulterer i at identiteten hans går i oppløsning. Dermed argumenterer avhandlingen for at Ulvens handlingslammelse er et resultat av å gå i dialog med den filosofiske språkskepsisen, mens Sæterbakken viser hva som skjer når språket mister sin funksjon som språk ved at Karl ledes inn i en evigvarende stillhet.

This thesis argues how language loses its function as language in Tor Ulvens Avløsning (1993) and Stig Sæterbakkens Gjennom natten (2011). Based on philosophical language skepticism, it is argued that the characters relate differently to their own loneliness, based on an experience of language not being enough. Therefor the novels show, in different ways, how linguistic negation functions as destruction when Ulven and Sæterbakken writes themselves out of language. Through linguistic negations, the novels try to reach something that cannot be said, but is said in its negation. In Avløsning, this is related to the inaction, where the 15 people in various ways, become outside observers of their own lives when the language loses its function as language. Therefore, their paralysis contrasts with the movement in Gjennom natten. In Gjennom natten there is a movement from the uncanny to abjection. Karl experiences what it means to completely lose his language, which results in the disintegration of his identity. Thus, the thesis argues that Ulvens paralysis is a result of the novels dialogue with the philosophical language skepticism, while Sæterbakken shows what happens when language loses its function as language as Karl is led into eternal silence.