Mellom pennestrøk og frontlinjer: En undersøkelse av historikerens persona i bøker om norske frivillige i Waffen-SS

Abstract

Frontkjemperne, de nordmennene som meldte seg frivillig til å kjempe på tysk side under andre verdenskrig, har vært en omdiskutert gruppe i lang tid. På midten av 2000-tallet eskalerte en stor debatt om de norske frontkjempernes mulige deltagelse i krigsforbrytelser. Et problem med forskning på dette spørsmålet er mangel på tilgang til relevant kildemateriale, i tillegg virker det som om det har eksistert en konsensus blant frontkjemperne om å ikke snakke om denne delen av tematikken. Likevel har forskningen funnet tilstrekkelig bevis til å sannsynliggjøre at nordmenn deltok i krigsforbrytelser på Østfronten. Debatten om frontkjemperne dukket også opp igjen i forbindelse med NRKs dokumentarserie Frontkjempere fra 2021. Historikere som medvirket i serien splittet seg i to ulike sider, hvor den ene side stilte seg kritisk til frontkjempernes egne fortellinger og tok avstand fra serien etter at de mente serieskaperne ikke hadde lyttet til deres tilbakemeldinger – mens den andre siden forsvarte serien.

Med utgangspunkt i denne tematikken analyserer denne oppgaven fire forskjellige bøker av tre ulike forfattere, som trolig har ulik motivasjon for å skrive om frontkjemperne og derfor også drives mot ulike goder. I lys av dette vil oppgaven anvende persona-begrepet, med fokus på Herman Paul sin artikkel om scholarly persona, for å analysere bøkene for å finne ut hvilken rolle forfatternes implisitte og eksplisitte selvfremstilling spiller i deres tekster. Den overordnede problemstillingen er: Hvordan kommer historikerens persona til uttrykk i bøkene de har skrevet, og hvilken rolle spiller dette? Hvordan kan historikerens relasjon til studieobjektet påvirke «forskningen»?

Analysen utforsket forfatterens motiver for å skrive de aktuelle bøkene og identifiserte ulike typer historiker-personligheter. Den viste hvordan nærheten til forskningsobjektet kunne påvirke forskningens kritiske refleksjon og behandlingen av kontroversielle temaer. Videre ble historikerens personlighet diskutert i lys av deres tilnærming til forskning. Forslag til videre forskning inkluderer en bredere studie med et større utvalg av historikere og forskningsobjekter for å få en dypere forståelse av denne dynamikken.

"Frontkjemperne", the Norwegians who voluntarily signed up to fight for the Germans during the Second World War, have been a debated group for a long time. In the mid-2000’s, a large debate escalated about the potential participation of Norwegian volunteers in war crimes. One problem with research on this issue is the lack of access to relevant source material, in addition there seems to have been a consensus among the group of volunteers not to discuss this part of the subject. Nonetheless, research has found sufficient evidence to support the claim that this group of Norwegians did, in fact, participate in war crimes on the Eastern Front. The discussion about “frontkjemperne” resurfaced with NRK's documentary series Frontkjempere in 2021. Historians that contributed in the series split in two. Individuals on one side was critical of the volunteers’ own narratives and distanced themselves from the series after feeling their feedback was not listened to by the creators, while the other side stood by and defended it.

Based on this theme, this thesis analyzes four different books by three different authors, who are likely to have different motives for writing about the front fighters and therefore also driven toward different goals. In the light of this, this thesis will apply the concept of persona, focusing on Herman Paul's article on scholarly persona, to analyze the books in order to determine the role of the authors' implicit and explicit self-representation in their work. The central research question is: How does the historian’s persona manifest in the books they have written, and what role does this play? How can the historian’s relationship with the subject of study influence the “research”?

The analysis explored the authors' motives for writing their books and identified different types of historian’s personae. It showed how proximity to the research subject can shape critical reflection and the treatment of controversial themes. Furthermore, the historian's persona was discussed in light of their approach to research. Suggestions for further studies involve conducting a broader investigation with a larger sample of historians, and therefore also likely more types of personas, and research subjects to gain a deeper understanding of this dynamic.