«Jeg forstod så mye mer av teksten etter dette...» - en studie om litterære samtaler, mangfold, kritisk tenkning og følelser

Abstract

Skjønnlitteraturen kan inspirere og engasjere lesere på mange måter. Den kan være en kilde til underholdning, og den kan også bidra til selvinnsikt og empati. Denne studien søker å utforske hvordan skjønnlitteratur kan være en verdifull tilnærming til å fremme inkludering og motvirke mobbing blant barn og unge. I en tid preget av et økende behov for undervisningsmetoder som ikke bare støtter forståelse og aksept av mangfold, men også oppmuntrer til kritisk refleksjon, tar denne oppgaven sikte på å utvikle en norskundervisning som legger til rette for å utforske temaer som kjønn, seksualitet, og dynamikken av andregjøring. Gjennom å gi elevene et metaspråk for å drøfte disse temaene i litterære samtaler, har denne studien som mål å undersøke hvordan slike prinsipper kan integreres i undervisningen i norskfaget på 10. trinn. Formålet er å utvikle undervisningspraksiser som ikke bare styrker inkludering, men også gir elevene verktøy til å utforske komplekse temaer som makt og heteronormativitet. Videre undersøker oppgaven lærerens rolle i å skape trygghet og engasjement i litterære samtaler, som en tilnærming for å møte et stadig mer mangfoldig samfunn.

Studien bygger på aksjonsforskning som metode, med den litterære samtalen som hovedfokus og grunnlag for innhenting av datamateriale. De litterære samtalene tar utgangspunkt i seks ulike tekster med LHBTQ+-tematikk, i tillegg til tekster som omhandler andregjøring. Studien ble gjennomført over en periode på fire uker. Undervisningsopplegget i forkant av samtalene innebar opplæring i et metaspråk som kunne anvendes i elevenes møte med tekstene.

Resultatene av studien viser at elevene engasjerte seg i å finne mening i tekstene og brukte metaspråket i samtalene, selv om temaer omkring kjønn både engasjerte dem og gjorde dem usikre. Videre viser studien at jo større rom for tolkning elevene opplevde i tekstene, desto mer nysgjerrige og ivrige ble de på å finne en mening som de kunne identifisere seg med. I en kvalitativ undersøkelse som denne er det utfordrende å konkludere med noe definitivt, men denne studien kan sees som en mulig tilnærming til arbeid med inkludering i klasserommet. Studien viser at ungdomselever engasjerer seg i samtaler om kjønn, seksualitet og identitet, og de er respektfulle og anerkjenner det som er annerledes.

Literature has the power to inspire and engage readers in various ways. It can serve as a source of entertainment and also contribute to self-awareness and empathy. This study aims to explore how literature can be a valuable approach to promoting inclusion and combating bullying among children and youth. In an era marked by a growing need for teaching methods that not only support understanding and acceptance of diversity but also encourage critical reflection, this task aims to develop an education that facilitates exploration of topics such as gender, sexuality, and the dynamics of othering. By providing students with a metalinguistic framework to discuss these themes in literary conversations, this study seeks to investigate how such principles can be integrated into 10th-grade Norwegian language education. The goal is to develop teaching practices that not only enhance inclusion but also provide students with tools to explore complex issues such as power and heteronormativity. Furthermore, the task examines the teacher's role in fostering safety and engagement in literary discussions as an approach to meeting an increasingly diverse society.

The study is based on action research as a method, with literary conversation as the main focus and basis for data collection. The literary conversations are based on six different texts with LGBTQ+ themes, in addition to texts addressing othering. The study was conducted over a period of four weeks. The preparatory teaching before the conversations involved training in a metalinguistic framework that could be applied to students' encounters with the texts.

The results of the study indicate that students engaged in finding meaning in the texts and used the metalinguistic framework in their conversations, although topics surrounding gender both engaged and made them uncertain. Furthermore, the study shows that the more room for interpretation students experienced in the texts, the more curious and eager they became to find meaning that they could identify with. In a qualitative study like this, it is challenging to draw definitive conclusions, but this study can be seen as a possible approach to working with inclusion in the classroom. The study shows that adolescent students engage in conversations about gender, sexuality, and identity, and they are respectful and acknowledge differences.