Grunnrenteskatt på havbruk

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg innføringen av grunnrenteskatt på havbruksnæringen i Norge, som ble foreslått av regjeringen 28. september 2022 og trådte i kraft 1. januar 2023. Oppgavens problemstilling er to-delt: den første delen ser på grunnrenteskattens struktur opp mot teorien, mens den andre delen undersøker eventuelle ringvirkninger som følge av skatten, med hovedfokus på investeringsstrategi og politisk usikkerhet.

Grunnrenteskatten på havbruk innføres for å sikre samfunnet en del av grunnrenten som oppstår i næringen. Grunnrente er den ekstraordinære profitten som kommer av stedbundne ressurser, og oppstår i havbruksnæringen som følger av ulik kvalitet og mangel på lokaliteter. Grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt, som skal være nøytral på selskapenes investeringer hvis den utformes riktig.

Basert på grunnrenteskattens oppbygning er min vurdering at den ikke vil være nøytral. Dette skyldes et avvik mellom skattefradraget og skattekravet. Innføringstidspunktet gjør at skatten kan kategoriseres som en winfall-skatt, som har vist å samle inn mindre skatteinntekter enn forventet. En annen ringvirkning er forventet reduksjon i investeringer som følge av politisk risiko. Den politiske risikoen stammer fra usikkerhet rundt framtidig skattesats, og dermed også skattens framtidige legitimitet. Innføringen av grunnrenteskatten på havbruk forventes også å påvirke andre næringer negativt gjennom en endring av avkastningskravet til framtidige investeringer.

Selv om oppgaven konkluderer med at skatten ikke er nøytral og vil ha en rekke negative ringvirkninger, betyr ikke det nødvendigvis at slike skatte aldri bør benyttes. Likevel understreker oppgaven viktigheten av å vurdere alle ringvirkninger av innføringer av ny politikk og vurdere disse opp mot den samfunnsøkonomiske nytten.