Dysleksi og engelsk som andrespråk. Skriftlige engelskferdigheter hos elever med og uten dysleksi- Sett i lys av økt eksponering for engelsk

Abstract

Bakgrunn. Formålet med denne studien har vært å undersøke norske 6. klassinger, med og uten dysleksi, sine ferdigheter i engelsk som andrespråk. Deltakerne i studien går på skoler i en større by i Vestland.

Metode. Ved hjelp av testbatteriet The English 2 Dyslexia test ble 43 elever testet i både muntlige og skriftlige ferdigheter. Hovedfokuset i denne oppgaven har vært på de skriftlige deltestene diktat, lesing og oversettelse.

Deltakere. Deltakerne i studien ble delt i én kontrollgruppe og én dysleksigruppe, med 24 elever i kontrollgruppen, og 19 elever i dysleksigruppen.

Resultat. Resultatet viste at kontrollgruppen skåret høyere enn dysleksigruppen i alle de skriftlige deltestene (diktat, lesing, oversettelse). I likhet med Nordeide og Sundgot (2017) sin studie, er rettskriving fremdeles utfordrende for dysleksigruppen. Den sterkeste utviklingen fra 2016, finner vi i kontrollgruppen hvor elevene gjør det bedre i lesing og oversettelse, samt noe fremgang i rettskriving. Dysleksigruppen gjør det også bedre i lesing og oversettelse, men ikke i rettskriving. Disse resultatene indikerer at dysleksi påvirker evnen til å lære engelsk som andrespråk og at dette gjør seg særlig gjeldende i rettskriving. For elever med dysleksi kan det derfor være behov for tilrettelagt undervisning.

Background. The purpose of this study has been to investigate how dyslexia affects learning English as a second language in Norwegian 6th graders.

Method. The study was done using the test battery The English 2 Dyslexia test where 43 students were tested in both verbal and literacy skills. Our main focus was on the literacy subtests spelling, reading and translation. Our study is a replication of Nordeide and Sundgot (2017) which again builds on the study by Helland and Kaasa (2005).

Participants. The participants were divided into a Control group and a Dyslexi group, with 24 students in the control group and 19 students in the dyslexi group.

Results. The results showed that the Control group scored higher than the Dyslexi group in all the literacy subtests (spelling, reading and translation). Due to typological differences between Norwegian and English, the Dyslexi group had challenges with learning English as a second language. Compared to Nordeide and Sundgot´s (2017) study, spelling was still difficult for the Dyslexi group. The most significant effect from 2016 was seen in the Control group with increased scores in spelling, reading and translation. In the Dyslexi group there were also improvements in reading and translation, but not in spelling. The results indicate that dyslexi affects the ability to learn English as a second language and that this particularly is relevant in spelling. For students with dyslexi, there can be a need for special intervention in English as L2.