Innsatte i norske fengsler: Ønske om fengselsopplæring, med kommunikasjonsvansker som barriere

Abstract

Tidligere forskning avdekker i liten grad hvilke barrierer som oppleves av innsatte med kommunikasjonsvansker som ikke deltar i fengselsopplæring. Formålet med denne kvantitative studien var å undersøke hvilke barrierer som ligger til grunn for at norske mannlige innsatte med kommunikasjonsvansker ikke deltar i fengselsopplæring i Norge. I tillegg ønsket vi å sammenligne dette med innsatte uten kommunikasjonsvansker som ikke tar del i fengselsopplæring. Datamaterialet for denne studien baserer seg på innhentet svar fra en spørreundersøkelse distribuert til norske fengsler i 2021. Denne studien benytter seg av to spørsmål fra spørreundersøkelsen, spørsmålet La Trobe Communication Questionnaire (LCQ) og spørsmålet Grunner til ikke å delta i opplæring. Basert på innhentet data (n=823), fikk vi et utvalg på 319. Utvalget ble delt i to grupper basert på total LCQ-skår. Vi gjennomførte en prinsipal komponentanalyse på barrierene, hvor vi fant en tre-faktors struktur. Komponentene kalte vi for Institusjonelle barrierer, Situasjonelle barrierer og Disposisjonelle barrierer, i samsvar med tidligere litteratur. Deretter gjennomførte vi en variansanalyse med repetert måling og sammenlignet barrierene for de to LCQ-gruppene. Resultatet viste signifikant forskjell på Disposisjonelle barrierer. Innsatte i gruppen med høyest skår på LCQ opplevde i høyere grad Disposisjonelle barrierer. Det var ingen signifikant forskjell når det kom til Institusjonelle eller Situasjonelle barrierer. Funnene våre kan derfor tyde på at norske mannlige innsatte med kommunikasjonsvansker i større grad opplever disposisjonelle barrierer for å ikke delta i fengselsopplæring, sammenlignet med innsatte uten kommunikasjonsvansker.