Bryner til besvær: En studie av brynesteiner fra romertidas og folkevandringstidas gravfunn i Vestland fylke.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3138440Utgivelsesdato
2024-05-15Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master theses [246]
Sammendrag
I masteroppgaven undersøker jeg brynesteiner fra romertidas og folkevandringstidas gravfunn i Vestland fylke. Disse brynesteinene utgjør et materiale som i liten grad har vært utnyttet til forskning, i motsetning til yngre jernalders brynesteiner fra urbane kontekster. Hensikten med oppgaven er å finne ut hva disse brynesteinene kan fortelle oss om omsetningsnettverk innenfor romertida og folkevandringstida, hvordan brynesteinene ble brukt, og hvorfor de noen ganger ble nedlagt som gravgods sammen med de avdøde. Det viser seg at en stor andel av brynesteinene har svært like visuelle kjennetegn, inkludert mørke båndstrukturer. Det er sannsynlig at denne gruppa kommer fra samme produksjonsområde, og gruppa ser i stor gruppa ser i stor grad ut til å sammenfalle med brynesteinene arkeologene har identifisert som kvartsitt. Under bruk har brynene trolig gitt egger med varierende grad av volslip. Dette har vært av betydning for arbeidsteknikk under bruk av redskaper som økser og treskjærerverktøy, som igjen har vært medbestemmende for resultatet av arbeidet. For eksempel er det sannsynlig at man benyttet seg av en teknikk kalt spretteteljing under framstilling av bjelker. Det er mitt argument at brynesteinene trolig er lagt i gravene først og fremst for å være til praktisk nytte for den avdøde i den neste tilværelsen. Denne tolkningen begrunnes hovedsakelig ved at det gjerne er en funksjonell sammenheng mellom gjenstandene i gravene. Brynesteiner er normalt lagt i graver som også har inneholdt skjærende redskaper og våpen, og det er sannsynlig at brynet er påtenkt å hvesse disse redskapene. Whetstones were occasionally used as grave goods in Roman and Migration Period Norway, and the same stones were likely very important to people’s daily lives. Even so, the Scandinavian archaeological research directed towards whetstones has been limited, and has mainly focused on whetstones from urban contexts of the Late Iron Age, continuing into the medieval period. My project is limited to Vestland county in Western Norway, and differs from this research in several ways. Firstly, I am working with whetstones from the graves of the Roman and Migration Period. Secondly, rather than having the provenience of the whetstones as the primary research question, I am also asking what the whetstones can tell us about the tools and techniques of the period, as well as why they were used as grave goods. My work shows that there seems to have been a network for distributing whetstones in Western Norway at the time, which presupposes the existence of networks of interpersonal relations through which the whetstones could be exchanged. Furthermore, the shape and character of the whetstones can tell us quite a bit about how they were used, and how they affected the use of the tools they were used on. As one example, this connection likely resulted in the technique known as spretteteljing being utilized when shaping timbers. Lastly, the composition of various grave goods of the graves in question suggests the whetstones were primarily meant to be of practical use to the deceased in the next life, although a number of other concerns and considerations likely also played a role.