«Jeg har længtes mod brændende byer og mod menneskeracer paa flugt» En sammenligning av storbyens påvirkning av sjelelivet i Sult og Hærværk

Abstract

I dette masterprosjektet undersøker jeg storbyen og sjelelivet i Knut Hamsuns Sult (1890) og Tom Kristensens Hærværk (1930). Verkene tar for seg, i ulik grad, to skribenter bosatt i større byer. Sult handler om et navnløst jeg, som prøver å navigere seg gjennom Kristiania, med en drøm om å leve livet som skribent. I Hærværk følger leseren Ole Jastrau, en anerkjent journalist i København, som lever et helt vanlig liv med sin kone og sønn, før han bestemmer seg for å gå i hundene. Med det som utgangspunkt undersøker jeg hvordan storbyen påvirker sjelelivet til protagonistene i Sult og Hærværk. Dette gjøres ved å drøfte spørsmålene om hvordan de søker sin plass i byene, og hva Kristiania og København har å si for utviklingen til sulthelten og Jastrau.

I undersøkelsen har jeg lagt vekt på at protagonistene ved fortellingenes start har to ulike utgangspunkt; Jastrau er godt integrert i samfunnet, og tilhører Københavns borgerskap. Jeg-et lever en fattig tilværelse, som er fysisk og psykisk utmattende. Med Georg Simmels essay «Die Großstädt und das Geistesleben» (1903) som utgangspunkt undersøker jeg hvordan protagonistene balanserer mot samfunnets krav. I min lesning fremkommer det at sulthelten sliter med å integrere seg i samfunnet og kjernen i Kristiania, som bidrar til å forverre jeg-ets tilstand. Jastrau har sett seg lei av samfunnets krav, og starter derfor en selvdestruktiv reise på jakt etter menneskets sanne natur.

Selv om byen medvirker til protagonistenes nedbrytning, har jeg i min lesning argumentert for at det ligger en usikkerhet i de begge som bidrar til forfallet. Jeg-et prøver å skjule sin fattige tilstand, ved å fremstå mer bemidlet enn det han er. Dette fører til at han stadig blir mer utmattet. Sulthelten holder seg gående ved å fantasere, og ha håp om at han en gang får noe publisert. Jastrau vet ikke lengre hvem han er, og er splittet mellom borgerskapet og hans tanker fra da han var en radikal ungdom. Han fyller seg med alkohol for å finne meningen med livet, men også, som kommer frem i min argumentasjon, for å fylle en tomhet han kjenner på. Det er til slutt når sulthelten helt mister evnen til å skrive at han forlater Kristiania. Jastrau, som gjennom romanen, har brutt alle bånd, har ikke lengre noe å holde fast ved. Han må enten tilpasse seg samfunnets krav, ved å forlate København eller tre tilbake i sin gamle stilling, eller fortsette sitt hærverk, som vil føre til hans død.

In this MA thesis, I examine the city and the characters' inner lives in Knut Hamsun's Sult and Tom Kristensen's Hærværk. To varying degrees, these works explore the lives of two writers living in major cities. Sult follows an unnamed protagonist who tries to navigate his way through Kristiania with a dream of living a writer's life. In Hærværk, the reader follows Ole Jastrau, a renowned journalist in Copenhagen, who lives an everyday life with his wife and son before deciding to self-destruct. With this as a starting point, I investigate how the city influences the protagonists' inner lives in Sult and Hærværk. I discuss how they seek their place in the cities and what Kristiania and Copenhagen mean for the protagonist's development in Sult and Jastrau.

In my examination, I emphasize that the protagonists have different starting points at the beginning of the narratives; Jastrau is well integrated into society and belongs to the Copenhagen bourgeoisie, while the protagonist in Sult lives a physically and mentally exhausting impoverished life. Drawing on Georg Simmel's essay "The Metropolis and Mental Life," I explore how the protagonists balance against the demands of society. I argue in my analysis that the protagonist in Sult struggles to integrate into society and the core of Kristiania, which worsens his state. Jastrau is tired of society's expectations and embarks on a self-destructive journey in search of the true nature of humanity.

Although the city contributes to the protagonists’ decline, my reading argues that inherent uncertainty in both characters contributes to their downfall. The protagonist in Sult tries to conceal his impoverished state by appearing more affluent than he is, which further exhausts him. He keeps going through fantasies and hopes of one day publishing something. Jastrau no longer knows who he is and is torn between the bourgeoisie and his radical youth. He fills himself with alcohol to find meaning in life but also to fill the emptiness he feels, as I argue. The protagonist in Sult ultimately loses his ability to write and leaves Kristiania. Jastrau has severed all ties throughout the novel and has nothing left to cling to; he must either conform to society's demands by leaving Copenhagen, revert to his old position, or continue his havoc, which will result in his death.