| dc.description.abstract | Forholdet mellom mennesker og skilpadder strekker seg langt tilbake i tid. Sammenliknet med pattedyr har disse reptilene fått relativt lite oppmerksomhet i arkeologisk forskning, dette til tross for at de tallmessig kan utgjøre en betraktelig del av faunaen fra et funnsted, og at de har potensiale for å dekke en rekke behov som mat og ulike bruksgjenstander. I kulturlagene i den sørafrikanske hulen Klipdrift Cave, datert til årtusenene rundt overgangen mellom pleistocen og holocen, som er en periode forbundet med store omveltninger som klimaendringer og utryddelse av megafauna, er det funnet en ansamling skilpaddebein som bærer vitne om dette forholdet. Gjennom en tafonomisk analyse av disse, og ved å sammenlikne resultatene med andre relevante funnsted, har jeg undersøkt hvilken rolle skilpadder har spilt i jeger- og sankersamfunn fra denne tidsperioden. Som en del av dette, har jeg brukt etnografiske kilder til å utvide idegrunnlaget for hvordan disse dyrene kan samles og brukes, og optimal foraging teori til å vurdere fordeler opp mot kostnader ved bruk av skilpadder som ressurs.
Den relative frekvensen av ulike skjelettelementer har sammen med identifikasjon av modifikasjoner på beina, inkludert spor etter brann, kuttmerker og en flere mulige slagmerker, vist at mennesker trolig er hovedagenten bak ansamlingen av skilpaddene fra Klipdrift Cave, og at disse mest sannsynlig har vært spist. Artssammensetningen tyder på at vegetasjonen gjennom preget av Fynbos vegetasjon, og at det muligens finnes arter i den arkeologiske samlingen som ikke finnes i området i dag. Samlingen bærer trolig preg av å ha vært utsatt for tafonomiske prosesser etter at de ble avsatt, hvilket sammen med variasjon i prøveomfanget mellom lagene har komplisert både analysen og tolkning av resultater i denne oppgaven. Andre funnsted fra samme periode har hatt varierende mengder skilpadder. Dette kan forklares av en kombinasjon av variasjon i tilstedeværelse av disse dyrene i landskapet, bevaring, og utgravningsteknikk. Men også hvilke aspekter ved funnstedene som har vert vektlagt og rapportert i litteraturen. | |
