| dc.description.abstract | Ved fravær fra jobben som følge av sykdom, har sysselsatte i Norge rett på sykepenger. Kjønnsforskjellen i sykefraværet er markant i Norge, men er fortsatt ikke tilstrekkelig forstått til tross for at forskningen er omfattende. Oppgavens problemstilling er derfor: «Hvilke faktorer påvirker kjønnsforskjellen i sykefraværet?». Formålet med denne oppgaven er å undersøke betydningen av arbeidsvilkår og familieforhold for å forklare kjønnsforskjeller i sykefraværet generelt og kjønnsforskjeller i utviklingen av sykefraværet over tid. Det analytiske rammeverket for analysene av problemstillingen, er utstøtingsperspektivet og kritikken som ble rettet mot tilnærmingen om at den har oversett betydningen av kjønnsforskjeller og familieforhold. I tråd med det som synes å være en gjengs oppfatning i dagens forskning, legger oppgaven til grunn at sosiologiske analyser av sykefraværet må basere seg på en tverrinstitusjonell analyse, hvor både arbeidsforhold og familieforhold, og samspillet mellom disse må trekkes inn i analyser av sykefravær. Det teoretiske rammeverket er derfor krav/kontroll/støtte-modellen om arbeidsforhold og dobbeltarbeidshypotesen om familieforhold. Med data fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2009, 2013, 2016, 2019 og 2022 satt sammen som gjentatte tverrsnittsdata, analyseres problemstillingen med lineære sannsynlighetsmodeller. De empiriske analysene gir støtte til utstøtingsperspektivet, for utstøting til sykefravær følger av et mislighold mellom arbeidsmarkedets krav og individets mestring av kravene. Med det gir analysene også støtte til Karaseks krav/kontroll-modell i arbeidsmiljøet. Bufferhypotesen som krav/kontroll-modellen ble kritisert for, og som ble innlemmet i krav/kontroll/støtte-modellen får delvis empirisk støtte. Likevel bidrar ikke arbeidsvilkårene til å forklare kjønnsforskjellen, for menn og kvinner påvirkes nokså likt av krav/kontroll/(støtte)-modellen. Derfor gir analysene støtte til kritikken som er reist mot utstøtingsperspektivet. For selv om bare en lav andel av sykefraværsvariasjonen kan tilskrives husholdningsfaktorer, bidrar familieforhold til å belyse kjønnsforskjellen i sykefraværet. For kvinner med barn, er det empirisk støtte for en dobbel byrde som innebærer rollestrekk, mens menn opplever rolleakkumulering ved barn. Videre er det også støtte for bufferhypotesen hva gjelder det å ha en partner i husholdningen. Analysene viser attpåtil at kjønnsforskjellen har økt over tid, som følge av at menn i mindre grad er utsatte for utstøting, mens kvinnenes fraværssannsynlighet preges av stillstand. Med dette viser de tverrinstitusjonelle analysene at utstøtingsperspektivet med fordel kan utfylles av teorier som betegner kvinners dobbeltarbeid i husholdningen. Slik kan kjønnsforskjellen i sykefraværet belyses på et sterkere teoretisk grunnlag som gir bedre modelltilpasninger. | |
