En kvalitativ studie av unge voksnes normer og idealer for kjærlighetspraksiser i dagens samfunn

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å få en sosiologisk forståelse av unge voksnes syn på kjærlighet i dagens samfunn, med særlig fokus på kjønn. Med utgangspunkt i forståelsen av kjærlighet som et sosialt konstruert fenomen, har oppgavens overordnede forskningsspørsmål vært: Hvilke holdninger og tanker har unge kvinner og menn om kjærlighet og etablering av parforhold i dagens samfunn? Videre delte jeg den inn i to underordnede analytiske spørsmål som følger: (1) Hvilke normer og idealer i forhold til kjønn, intimitet og kjærlighet er etablert blant unge voksne i Norge i dagens samfunn? Er det forskjellige normer for kvinner og menn? (2) Hvordan praktiserer unge voksne dating og intime relasjoner i etableringen og opprettholdelsen av forhold i dag? Er det en kjønnsdimensjon i forbindelse med dette?

For å svare på forskningsspørsmålene har jeg benyttet fokusgruppeintervjuer, som gir en dypere forståelse av hvordan sosiale normer konstrueres og utfordres i samspill mellom individer. Utvalget består av totalt 16 informanter, tilsvarende 7 kvinner og 9 menn i alderen 21-27 år. For å se fokusgruppenes subjektive fortolkninger i en større sammenheng, har jeg analysert empirien i lys av Giddens (1992) sine begreper om plastisk seksualitet og rene forhold, Bauman (2013) sin tilnærming om flytende kjærlighet og Illouz (2012) sine presentasjoner om emosjonell kapitalisme og tilnærming om hvorfor kjærligheten smerter. Jeg ser på kjønn gjennom Butler (1990) sin teori om kjønnsperformativitet, og bruker Connells (2005) forståelse om hegemonisk maskulinitet og fremhevet feminitet for å analysere hvordan kjønn og maktstrukturer manifesterer seg i unge voksnes kjærlighetsliv og relasjoner.

Studien viser at mens tradisjonelle kjønnsroller fortsatt påvirker unges syn på kjærlighet og forhold, er det også en betydelig bevegelse mot mer individualiserte og fleksible former for intimitet. Funnene antyder at unge voksne opplever en konflikt mellom ønsket om uavhengighet og behovet for emosjonell nærhet i forhold. Denne spenningen forsterkes av digitaliseringen av dating-markedet, hvor datingapper og sosiale medier spiller en viktig rolle i hvordan unge voksne danner og opprettholder relasjoner. Moderne forhold virker å være preget av mye usikkerhet og flyktig intimitet. Kvinner tenderer imidlertid å legge mer følelser i relasjoner enn menn. Denne kjønnsdimensjonen utspiller seg både i kvinners ønske om å opprette mer langvarige forhold, men også i hvordan de håndterer følelsesarbeid i ulike kjærlighetsspraksiser.

Ved å gi innsikt i de skiftende normene og praksisene for kjønn, intimitet og kjærlighet blant unge voksne i Norge i dag, skriver denne studien seg inn som et bidrag til kjærlighetssosiologien da den bidrar til en bredere sosiologisk forståelse av moderne kjærlighet og forhold.