| dc.description.abstract | Denne studien benyttet seg av et åpent, utforskende og kvalitativt forskningsdesign, for å finne ut mer om lekens betydning for voksne i ulike samfunnsposisjoner. Problemstillingen er: «Hva kjennetegner voksne kvinner og menn, i ulike samfunnsposisjoner, sine erfaringer med og tanker om lek?». Dette spørsmålet har blitt undersøkt gjennom biografiske livsløpsintervjuer av 16 voksne kvinner og menn, med ulikt utdanningsnivå. Her snakket jeg med informantene om deres tidligere og nåværende erfaringer med lek. Jeg forsøkte deretter å forstå svarene informantene ga, i lys av den historiske og biografiske konteksten det ble sagt og erfart i. Oppgaven er bygget opp rundt fire analysekapitler, som tar for seg lek i oppvekst, lek i jobb, lek på fritiden og til slutt sammenhengen mellom ulike former for lek. I sammendraget vil jeg derimot først presentere et funn fra kapittelet om lek i jobb, siden hovedfunnet var her.
Det viktigste funnet i denne studien er at utdanningsnivå påvirket måten informantene fortalte om og brukte lek på jobb. Basert på svarene jeg fikk kom det frem tre typer lek på jobb. Lek som humor viser til at noen av informantene med kort utdanning, fortalte om humor, da jeg spurte dem om lek på jobb. Lek som kreativitet viser til at en del av informantene med lang utdanning begynte å snakke om kreativitet, da jeg spurte de om lek på jobb. Dem brukte lek som en måte å skape noe nytt på og fortalte at leken bidro til å fremme idemyldring. Lek som arbeidsverktøy viser til at en del av informantene med kort utdanning, fortalte at dem brukte lek til å få jobben gjort. Deres fortellinger tyder på at de bruker lek som et verktøy for produktivitet og trivsel. Eksempelvis fortalte dem at lek kunne brukes for å etablere nære kundeforhold og for å få til et samspill med andre. Forskjellen ligger i at informantene med kort utdanning ikke fortalte om kreativitet og lek i form av å skape noe nytt. Informantene med kort utdanning fortalte heller at lek bidro til at de kunne gjøre den jobben de allerede har, enda bedre. Disse typene kan være et bidrag til forståelsen av lek blant voksne, fordi måten folk forteller om og bruker lek på jobb, kan variere basert på utdanningsnivå.
Et annet hovedfunn er at det kom frem store forskjeller i hvordan informantene reflekterte rundt egen lek, basert på utdanningsnivå. Informantene med lang utdanning snakket mer spontant og fritt om egen lek. Informantene med kort utdanning var ikke like tilbøyelige til å reflektere rundt egen lek, og deres refleksjoner kom frem mindre umiddelbart. Når informantene med kort utdanning snakket om egen lek, var det gjerne på spørsmål som ikke var direkte knyttet til lek.
Et annet viktig funn er at selv om informantenes fortellinger om og bruk av lek i jobb varierte, kom det frem at informantenes muligheter for lek på jobb, fremstod gode og bredt fordelt. Det er ikke nødvendigvis sånn at visse yrker innbyr til lek, mens andre yrker ikke gjør det. Intervjuene viste at yrke og utdanningsnivå, ikke påvirket om informantene fortalte om lek i jobb eller ikke. Overordnet sett tyder datamaterialet på at mulighetene dine for lek, handler om hva du selv gjør ut av det, eller den enkeltes tilnærming til selve jobben.
Denne studien viser også at det var et bredt spekter i måten folk lekte på fritiden. Det kom frem fire typer lek på fritiden. Lek gjennom sport viser til at noen av informantene fortalte om sport, da jeg spurte de om lek på fritiden. Her fortalte mennene om fotball, padel og tennis, mens kvinnene fortalte om dans. Lek og natur beskriver hvordan mange av informantene fortalte om å gå tur eller være ute i naturen. Dette kunne også komme til uttrykk ved interaksjon og samspill med kjæledyr i naturen. Her var det ingen tydelig mønster med tanke på kjønn og utdanningslengde. Lek med barn beskriver hvordan en del av informantene fortalte om lek med barn. Denne leken var ikke begrenset til lek med egne barn, og det ble også fortalt om lek med andres barn. Lek som skapelsesglede er en litt bredere type enn de andre, og beskriver lek gjennom strikking, musikk og levende rollespill. Overordnet sett viste fortellingene til informantene hvor mangefasettert folk sine liv er.
Et annet viktig funn var også at sosioøkonomiske faktorer så ut til å påvirke informantenes muligheter for lek i noen grad. Jeg merket at økonomi ble en større del av samtalen, desto mindre utdanning informanten hadde. Det kan tilsi at lek forutsetter en viss grad av økonomisk trygghet. | |
