| dc.description.abstract | Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en marin ektoparasitt som beiter på hud, slim og blod hos vill- og oppdrettet laksefisk, og utgjør en av de største hindringene for videre vekst av oppdrettsnæringen. I tillegg til medfølgende økonomiske konsekvenser av lakselus fører lusen til en rekke lakselusbehandlinger, og økt dødelighet for laksen. Ikke-medikamentelle behandlinger mot lakselus er en av de viktigste årsakene til redusert fiskevelferd i næringen. Det er derfor behov for nye metoder for å kontrollere og bekjempe lakselus, slik som effektive vaksiner. Kartlegging av vertsparasittinteraksjonen mellom lakselus og laksefisker har vært essensielt for utvikling av bekjempelsesmetoder mot lakselus, og forskning indikerer at lakselusen har en immunmodulerende effekt på laksen. Flere spyttkjertelproteiner med immun-modulerende egenskaper har blitt identifisert, noe som har vist betydelig potensial som vaksineantigen. Ett av spyttkjertelproteinene fra lakselus kalt Lepeophtheirus salmonis labial gland apyrase 1 (LsLGAp1) er tenkt å ha slike immunmodulerende egenskaper, og er foreslått å hydrolysere nukleotidene ATP eller AMP, uten at dette er bekreftet. Å benytte et slikt spyttkjertelprotein i en DNA-vaksine gir også mulighet for å produsere vaksiner effektivt og billig. Videre kan vaksiner modifiseres for å stimulere en humoral immunrespons, som resulterer i utskillelse av antigenspesifikke antistoffer mot LsLGAp1.
I denne studien ble LsLGAp1 sin evne til å hydrolysere ATP eller AMP evaluert. En villtype LsLGAp1 og et mutert LsLGAp1 (LsLGApΔ), hvor det aktive setet til LsLGAp1 ble mutert, ble også benyttet i en DNA-vaksine mot lakselusspytt med adjuvans og påfølgende elektroporering. Målet var å kartlegge LsLGAp1 sin evne til å hydrolysere nukleotider, i tillegg til å vurdere apyrasens immunogenisitet gjennom et vaksineforsøk. Målinger gjort for å vurdere LsLGAp1 sin evne til å hydrolysere ATP eller AMP viste at ingen av nukleotidene ble hydrolysert. LsLGAp1 sin evne til å hydrolysere ATP, AMP eller andre nukleotider kan imidlertid ikke utelukkes. Måling av genuttrykk i muskulatur ved injeksjonsstedet etter to- og åtte uker etter vaksinering viste at antigenet ble uttrykt i begge vaksinegruppene. Ved målt antistoffproduksjon åtte uker etter vaksinering ble det derimot ikke vist noe antistoffrespons mot LsLGAp1 og LsLGApΔ. Manglende hydrolysering av nukleotider og antistoffrespons mot LsLGAp1 er derimot tenkt at forekommer som et resultat av at et forurenset rekombinant LsLGAp1 ble brukt for å detektere eventuell hydrolysering, samt som coating i ELISA for måling av antistoffrespons. Videre forskning kreves derfor for å undersøke LsLGAp1 sin evne til å hydrolysere ATP eller AMP eller andre eventuelle nukleotider, samt undersøke om å benytte et annet eller renere rekombinant LsLGAp1 vil kunne gi reelle og høyere antistoffresponser. | |
