| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven utforsker hvordan etterkommere av innvandrere i Tromsø forstår og tolker rasisme, og hvordan deres tolkningsrammer kommer til uttrykk gjennom responser på rasisme. Ved å bruke de teoretiske rammeverkene til «stigma» og «tolkningsrammer» (Goffman, 1963; Goffman, 1974) undersøker jeg sammenhengen mellom individers forståelse av rasisme og deres valg av motstands- eller tilpasningsstrategier. Studien tar utgangspunkt i at rasisme er et komplekst fenomen som kan oppleves og forstås ulikt av ulike individer, avhengig av deres bakgrunn, erfaringer og kontekst.
Gjennom kvalitative dybdeintervjuer med åtte etterkommere av innvandrere, identifiseres to sentrale forståelsesmønstre av rasisme: hverdagsrasisme og enkelthendelser. Disse mønstrene er knyttet til ulike responser på rasisme: hverdagsmotstand og individualisert tilpasning. For å analysere de ulike måtene informantene forstår og tolker rasisme på har jeg benyttet meg av Essed (1991) sitt begrep om «hverdagsrasisme», og Scott (1985) sitt begrep om «hverdagsmotstand». Forståelsen av rasisme som hverdagsrasisme innebærer en tolkning av rasisme som noe nært og konstant tilstedeværende, og er hovedsakelig beskrevet av informanter som vektlegger fenotype i sine fortellinger. Hverdagsmotstand er den mest framtredende responsen på hverdagsrasisme, og innebærer å utfordre og motstå rasisme i dagligdagse situasjoner, ofte gjennom humor, latterliggjøring eller nedvurdering. Enkelthendelser er en annen forståelse av rasisme, der rasistiske hendelser oppleves som isolerte og sjeldne. Informantene som vektlegger religion i sine fortellinger, beskriver ofte rasisme på denne måten. Deres respons på rasisme er ofte preget av individualisert tilpasning, som innebærer å tilpasse seg rasialiserte normer for å unngå konflikt og oppnå aksept.
Oppgaven utforsker også hvordan den lokale konteksten i Tromsø, preget av mangel på like og manglende representasjon, påvirker informantenes forståelse av rasisme. Mangel på like, altså andre med lignende bakgrunn, kan gjøre det vanskeligere å dele erfaringer og stå opp mot rasisme. Manglende «kulturell representasjon» i det lokale offentlige rom kan forsterke følelsen av å være annerledes (Hall, 1994).
Et av hovedfunnene i denne oppgaven er at individers tolkning av rasisme og deres responser på den er tett sammenvevd. Disse responsene og tolkningene er formet av ulike tolkningsrammer, som kan være enten rasialiserte eller alternative. Rasialiserte tolkningsrammer preges av en internalisering av stereotypier og fordommer knyttet til fenotype eller religion. Disse rammene kan føre til at individer oppfatter rasisme som enkelthendelser og bagatelliserer egne erfaringer. Alternative tolkningsrammer derimot, er kjennetegnet ved en økt kunnskap om rasisme. Disse rammene gir individer et språk og verktøy for å identifisere og utfordre rasisme, og motiveres av en felles «kamp» om destigmatisering.
Ved å undersøke både tolkningsmønstre av rasisme og individers responser, søker jeg i oppgaven å videreutvikle forståelsen av individuelle strategier for å håndtere rasisme, inkludert de som ofte blir sett på som «passive». Ved å undersøke informantenes egne fortellinger og erfaringer, argumenteres det for at passiv aksept, gjennom individualisert tilpasning også kan være en form for aktiv handling. | |
