| dc.description.abstract | Denne undersøkelsen tar for seg hvilke faktorer som ligger til grunn for valgene individer tar knyttet til hverdagsmobilitet. Den er bygget på et komparativt element ved at den sammenligner mellom privatbileiere og personer som er medlemmer av en bildelingsordning. Den tar også opp deres tanker og holdninger om mulighetene for endring i mobilitetskultur på samfunnsbasis i lys av klimaendringer. For å komme enda dypere inn på informantenes holdninger tar undersøkelsen for seg informantenes tanker om motsatt informantgruppe. Det overordnede formålet med studien er hovedsakelig å belyse ulike forhold som kan gjøre det vanskeligere for noen enn for andre å endre vaner i sammenheng med hverdagstransport. Studien er basert på 11 semistrukturerte dybdeintervjuer med personer av blandet alder, kjønn og livssituasjon, der 5 av dem var privatbileiere og 6 av dem var delebil-brukere.
Bakgrunnen for studien er et økende behov og fokus på bærekraftige løsninger innen mobilitet som en reaksjon på klimaendringer. Et fundament som ligger til grunn for prosjektet er viktigheten av å studere mobilitet som et sosialt fenomen, fremfor utelukkende et strukturelt fenomen. Slike tilnærminger kan bidra til å belyse viktige aspekter ved endringsprosesser i relasjon til mobilitetsnettverk. Grunnlaget for fokuset på bildeling i denne sammenhengen er at det kan gi to svært ulike perspektiver knyttet til transport i hverdagen, i tillegg til at delekultur er noe som øker i popularitet flere steder av verden i dag. Dermed er konseptet relevant å ta for seg i henhold til dets mulige voksende rolle i hvordan mennesker beveger seg. Deling blir ofte sett på som et mer bærekraftig alternativ til privatbilisme, noe som gjør det hensiktsmessig å ta for seg dette fenomenet i sammenheng med bakgrunnen for at individer velger dette fremfor privatbil.
I empirien kom det frem at temaene bekvemmelighet, tid, økonomi, vaner, samt moral og sosiale normer var svært fremtredende i informantenes refleksjoner om egen og andres valgprosesser. I henhold til deres tanker om mulighetene for endring på samfunnsbasis ble det hovedsakelig vektlagt fellesskap og sosialt samhold som åpning for å endre vaner, samt utfasing av gamle vaner gjennom inntog av nye generasjoner. Viktigheten av å gi alle like muligheter og unngå urettferdig behandling ble også vektlagt. På bakgrunn av sammenligningen av informantenes vurderinger i relasjon til de ulike temaene, samt det teoretiske rammeverket, understreker diskusjonen at ulikheter mellom behov, og muligheter for mobilitet, press på å være mobil, samt konformitet til samfunnsnormer er avgjørende for individers valg knyttet til transport i hverdagen. | |
