Klasserommet som demokratisk danningsarena: En kvalitativ studie av læreres erfaringer med klasserommet som et offentlig rom, og et sted for meningsutveksling
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3142068Utgivelsesdato
2024-06-03Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master theses [81]
Sammendrag
I en tid hvor forskjeller, konflikter og konfrontasjoner øker, blir vi minnet på at demokratiet kontinuerlig må innøves og holdes ved like. Denne forståelsen gjenspeiles blant annet i skolens arbeid med demokratisk samhandling i klasserommet. Med vekt på diskusjon og meningsmangfold i Kunnskapsløftet 2020, utgjør klasseromsdiskusjoner en sentral øvelse for offentlige samtaler. I den hensikt vil denne studien undersøke klasserommet som et offentlig rom og et sted for meningsutveksling, slik det kommer til uttrykk i Iversens, Habermas og Deweys forståelse av uenighetsfellesskap, offentlig sfære og liten republikk. Formålet med prosjektet er å belyse klasserommet som en demokratisk danningsarena, samt gi et innblikk i deler av skolens oppgave med å videreutvikle det norske demokratiet.
For å få innsikt i klasserommet som et offentlig rom har jeg benyttet kvalitative, individuelle intervjuer med 10 lærere fra studiespesialiserende videregående skoler. Intervjuene er forbeholdt lærere fra fag der det legges opp til diskusjoner hvor ulike perspektiver og meningsmangfold synliggjøres. På den måten utgjør lærernes erfaringer og tolkninger av diskusjoner i klasserommet datagrunnlaget i studien. Målet har vært å få frem ulike aspekter ved klasseromsdiskusjoner, og se dette i lys av betingelsene for opprettholdelsen av uenighetsfellesskap, offentlige sfærer og små republikker. Til sammen danner dette grunnlag for oppgavens fire analysekapitler: 1) Både og, 2) Betingelser for saklighet i et levende diskusjonsklima i klasserommet, 3) Det offentlige og det private, og 4) Gylne øyeblikk.
Studien viser at forståelsen for klasserommet som et offentlig rom er kompleks og sammensatt. Lærernes historier indikerer at de opplever gylne øyeblikk med gode diskusjoner hvor elevene får opplevelsen av levd demokrati i skolen. Likevel synliggjør empirien at opprettholdelsen av klasserommet som uenighetsfellesskap, offentlig sfære og liten republikk er utfordrende. Dette knyttes til informantenes erfaringer av elevenes deltakelse, saklighetsnivå, og skillet mellom det offentlige og private i klasserommet. Å forstå empirien i tråd med et teoretisk perspektiv tydeliggjør dermed i hvilke tilfeller klasserommet er et velfungerende uenighetsfellesskap, offentlig sfære og liten republikk, men også hvordan dette til tider blir brutt. Til sammen gir dette en forståelse for klasserommet som demokratisk danningsarena, og viser hvilken omfattende oppgave skolen står ovenfor i å videreføre det norske demokratiet.