"Jag vill skada andra med min kropp"; Resepsjon av og sultfremstilling i Linnéa Myhres Evig søndag og Sara Meidells Ut ur min kropp

Abstract

Anoreksi og sult er en sykdomstilstand som får fatale konsekvenser for mange menneskers liv, og er vår tids mest dødelige psykiatriske lidelse. Spiseforstyrrelser som innebærer sult utgjør et hovedanliggende i denne masteroppgavens todelte problemstilling: Hvordan blir sult fremstilt i Linnéa Myhres Evig søndag (2012) og Sara Meidells Ut ur min kropp (2022)? I undersøkelsen av sultfremstillingen anlegges kritiskfeministiske, biologiske og narratologiske teoretiske perspektiv, og oppgaven plasserer seg følgelig innenfor det tverrfaglige feltet medisinsk humaniora. Myhre og Meidells verker er utgitt med ti års mellomrom, i henholdsvis en norsk og svensk kontekst. Utgivelsene ledet til omfattende offentlige debatter om sult, spise-forstyrrelser og litteratur. Debattene gjennomgås i tilknytning til problemstillingens andre del: Hvordan ble Linnéa Myhres Evig søndag (2012) og Sara Meidells Ut ur min kropp (2022) mottatt av profesjonelle kritikere og hobbylesere? Resepsjons-analysen av verkene inkluderer material bestående av profesjonelle anmeldelser, hobbyleseres omtaler, samt et utvalg intervjuer, artikler, leserinnlegg og kronikker som kan knyttes til utgivelsene.

I den komparative analysen av de litterære verkene finner jeg at sulten fremstilles rimelig ulikt, til tross for den tematiske likheten. Sulten gir ulike utslag for hvordan hovedpersonene for eksempel erfarer tid, rus, kropp, ambivalens og relasjoner. For Linnéa (Myhre 2012) fører sulten til en destruktiv meningsløshet, mens Sara (Meidell 2022) erfarer euforiske rusopplevelser. Hvor sulten til Linnéa kontrolleres av smerte og frykt for å overskride forestilte kroppslige grenser, uttrykker Saras sult et feministisk forankret behov for et utvidet kvinnelig handlingsrom i offentligheten. Sultfremstillingenes ulikheter eksemplifiserer dessuten mangfoldet innenfor en medieskapt «anoreksisjanger», som stadig nedvurderes blant kritikerstanden. Mens Myhres roman ble omtalt som en «viktig» bok blant de fleste profesjonelle kritikerne, ble Meidells verk kritisert for å være «farlig». De omfattende debattene i forbindelse med utgivelsene statuerer i seg selv eksempler på hvordan kvinners handlingsrom stadig begrenses i offentligheten.

Anorexia and hunger constitute a pathological condition with fatal consequences for many individuals, representing the most lethal psychiatric disorder of our time. Eating disorders involving hunger constitute a primary concern within the dual research question of this master`s thesis: How is hunger portrayed in Linnéa Myhre`s Evig søndag (2012) and Sara Meidell`s Ut ur min kropp (2022)? The examination of hunger portrayal adopts critical feminist, psychological, and narratological perspectives, thereby situating the thesis within the interdisciplinary field of medical humanities. Published a decade apart, these works emerged within Norwegian and Swedish contexts, respectively. The debut releases of Myhre and Meidell sparked extensive public debates on hunger, eating disorders, and literature. These debates are discussed in relation to the second part of the research question: How were Linnéa Myhre`s Evig søndag (2012) and Sara Meidell`s Ut ur min Kropp (2022) received by professional critics and casual readers? The reception analysis of the works incorporates materials consisting of professional reviews, casual readers` comments, and a selection of interviews and articles associated with the publications.

In the comparative analysis of the literary works, I find that hunger is depicted quite differently, despite thematic similarities. Hunger manifests in various ways regarding how the main characters experience time, intoxication, body, ambivalence, and relationships. In the case of Linnéa (Myhre 2012), hunger leads to a destructive sense of meaninglessness, whereas Sara (Meidell 2022) experiences a euphoric hunger rush. While Linnéa`s hunger is controlled by pain and fear of exceeding certain imagines bodily limits, Sara`s hunger expresses a feminist-rooted need for an expanded female agency in the public sphere. Furthermore, the differences in the depiction of hunger exemplify the diversity within a media-constructed “anorexia genre”, which is consistently undervalued by the critical establishment. While Myhre`s novel was regarded as a “important” book by most professional critics, Meidell`s work was criticized for being “dangerous”. The extensive debates surrounding the publications themselves serve as examples of how women`s agency is continuously restricted in the public sphere.